De norske SS-soldatene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DET ER BRA at Justisdepartementet nå - 65 år etter 9. april 1940 - gir støtte til forsking om de over 5000 nordmennene som var SS-soldater under Hitlers kommando. Det er et paradoks at nordmenn med dødningehodet på lue og jakke, som tok i mot enhver ordre fra Hitler, utgjorde det største norske militære bidraget i 2. verdenskrig etter felttoget i 1940. De var langt flere enn de som var i norske hæravdelinger i Storbritannia. Ingen andre nordmenn sto masseutryddelsene i Øst-Europa nærmere. Det er viktig at forskingen tar sikte på å besvare de spørsmålene som står sentralt i den internasjonale holocaustforskingen og ut fra en norsk og en nordisk synsvinkel.

FRONTKJEMPERNE er tildelt mange roller, som blodtørstige mordere og perverterte avvikere. Selv ser de seg som vestens pionerer i kampen mot kommunismen. Det er trolig mer fruktbart å ta utgangspunkt i vår egen politiske historie og den norske fascismens utvikling inntil 2. verdenskrig. Sentralt er om disse norske SS-soldatenes bidrag i utryddelsen av jøder, kommunister og andre må ses i sammenheng med menneskesynet til en god del norske fascister før krigen, eller om det representerte et brudd på deres ideologi. Det er nærliggende å anta at synet på den «nordiske rase» gjorde det lett å se på Øst-Europas folk som mindreverdige. Vi må spørre om det går en linje fra den forakt for «politikerveldet» og demokrati som fikk Quislings kapteiner til å utarbeide statskupplaner i 1932, til disse militæres kamp mot den lovlige regjeringen og dens allierte. Enkelte av dem hadde utmerket seg under felttoget i 1940, men etterpå anklaget de politikerne og Regjeringen for nederlaget, og gikk over til fienden. Kan vi tro på begrunnelsen? Var det solidaritet med finnene, som mange hevdet, eller var det en nytteorientering etter nyordningen høsten 1940 om at veien til karrierer i det «nye» Norge gikk gjennom NS?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer