De nye martyrene

Informativt om islamske martyrer.

Religionshistorikeren Frida Nome forteller nøkternt og reflektert om sitt arbeid med å forstå hva som driver selvmordsbomberne.

Boka bygger på en hovedoppgave i religionshistorie og er formet som en reisebeskrivelse hvor forfatteren drar fra martyrfamilie til martyrfamilie, til en israelsk terrorekspert, palestinske myndigheter og talsmenn for Hamas.

Synder eller martyr

Problemstillingen var: Hvordan i all verden kunne selvmordsbomberne bli martyrer, når selvmord ifølge de islamske hellige skriftene var en dødssynd?

Boka gir svar. Hadde palestinerne hatt jetfly, helikopter og panservogner, hadde de ikke brukt dette våpenet. De religiøse lederne som forsvarer selvmordsbomberne, alle gjør det ikke, bruker nettopp mangelen på andre våpen og den årelange ydmykelsen som argument for at dette ikke kan forstås som selvmord. Det opplyses at Saddam Hussein nå utbetaler 10000 amerikanske dollar per martyr til familien.

Israel og Hamas

Det hevdes også at Hamas til å begynne med ble støttet av Israels etterretning, og det virker som om forfatteren går god for disse påstandene når hun skriver at israelerne i 1989 innså at de hadde «satset på feil hest». Støtten skulle bidra til å svekke PLOs posisjon. Hvis dette er riktig, er dette et eksempel på at Israel slåss med et uhyre staten selv har bidratt til å skape. Det er dette som er energien i voldsspiralen, logikken er overbud.

Den typiske

I jakten på den typiske selvmordsbomberen, det som på politi- eller etterretningsspråket heter «selvmordsbomberens profil», oppsøker Frida Nome en professor i psykologi ved universitetet i Tel Aviv. Forfatteren skjønner at professoren som har jobbet i det militære, nok ennå kan ha noe med det å gjøre, og spør seg: «Hva om mannen setter etterretningen på meg etter dette møtet?»

Det er litt pussig at denne tanken ikke har slått forfatteren før. Det er naturligvis ikke mulig for en religionshistoriker heller å krysse alle grenser, oppsøke alle parter uten at etterretningen, på alle sider, må ha hatt henne i kikkerten.

Kunnskap og forståelse

Det kommer da også fram at enkelte palestinere betrakter henne som en agent for israelsk etterretning, og ved et tilfelle reflekterer hun også over at hun føler seg som en slags agent når hun intervjuer.

Hva har hun og psykologiprofessoren funnet ut? Det fins ingen typisk personlighet, ingen av bomberne er psykopatiske tilfeller, ikke suicidale, ikke spesielt religiøse, og religion blir avvist som en nøkkelfaktor. De fleste kommer fra den lavere middelklassen, er gutter i begynnelsen av 20-åra, og over halvparten har utdannelse ut over ungdomsskolen.

Ifølge psykologen dreier bombingen seg om «et organisert fenomen og ikke en spontan, individuell handling». Han har, ikke overraskende, funnet ut at det er den psykologiske dynamikken som skapes i cellene som organiseres av et lite antall potensielle selvmordsbombere, som er den avgjørende faktoren. Han reduserer fenomenet til sitt fag, psykologien, uten at religionshistorikeren protesterer.

Både dem som skal verve, og dem som skal hindre selvmordsbombere, trenger slike profiler.

Akkurat på dette punktet kunne Frida Nome ha gått videre og reflektert om forholdet mellom forskning og etterforskning (etterretning) og om ikke forståelse av fenomenet krever mer.