De nye menneskene

Hvem er vi? Er vi jobben vår? Pengene våre? Landet vårt? Er vi et image? Genene våre? Er vi én?

VANSKELIGE SPØRSMÅL. I dag er det stort sett politiske partier, noen sjampo-reklamer og jinglene på TV2 som tør å svare. De lager stereotyper. De forteller oss hvem vi er og hvordan vi skal være. De unge er sånn og de gamle er sånn . De konstruerer idealer, de arrangerer landsomfattende spørreundersøkelser, de putter oss i båser og de liker at det er sånn. Det er her Bård Torgersen og Bjarne Zachariassen kommer inn i bildet. To kamerater, Torgersen smilende med tatoveringer på overarmene og håret i alle retninger, Zachariassen med utseendet til en spansk conquistador. I dag gir de ut bok. Den handler om at det ikke er typisk for noen å være noe som helst.

Den heter «Fullt Kaos. Fritt fram».

Det er en god bok.

Det var på tide at den kom.

BÅRD TORGERSEN ER tekstforfatter, frilansjournalist og musiker. Bjarne Zachariassen er informasjonsrådgiver, styreformann i by:Larm og formann i en sjakklubb. Boka begynte de på i august i fjor. De plukket ut forskjellige folk, intervjuet dem, eller ba dem skrive en liten tekst om seg selv. Den kan handle om hva som helst, sa Bård og Bjarne, så lenge det er viktig for deg. De sa det til skatere og tekstforfattere, akademikere og bartendere, en homse, en fotograf, en trendforsker, en tatovør, en okultist, en webdesigner, en scenearbeider, en barnehagegutt, en basehopper, en backpacker. Og bidragsyterne gjorde som Bård og Bjarne sa. Resultatet er kaotisk.

Bård: Vi begynte å skrive utfra tittelen.

Bjarne: Vi så etter mennesker som hadde et bevisst forhold til sitt eget ståsted.

Bård: Folk tenker egne tanker. Alt forandrer seg.

Bjarne: Hvis boka hadde vært skrevet om et år, med de samme bidragsyterne, ville den blitt helt annerledes.

Bård: Ting fyker av gårde i alle retninger på en gang.

Bjarne: Da boka begynte å ta form, tenkte jeg: Nå har vi samlet disse menneskenes tanker i en bok, og det synes jeg er veldig fint.

Bård: Faen for et ansvar, egentlig. Det tenkte jeg.

FOR Å FORKLARE HVA DE MENER forteller Bjarne Zachariassen om hva som skjedde da han våknet ved 8-tiden i morges. Han var morgentrøtt og slo på radioen akkurat i det et program om hyttejuss begynte. Denne dagen handlet det om grensetvister i en hel time og det fikk Bjarne til å tenke litt på hva det egentlig er mulig å være opptatt av her i verden.

- Fader, sier Bjarne nå, noen timer seinere.

- Se hvordan folk holder på! Hyttejuss?! Det brukes sikkert hundretusen timer i året på grensetvister, og for meg er det fulllstendig meningsløst. Norge er et trygt land, og siden det er så trygt så burde vi tørre å eksperimentere mer enn vi gjør. Vi er jo så rike at vi egentlig bare kan sitte her, men vi må gjøre noe, tørre å realisere drømmene våre.

- Noen sier at engasjementet er mindre nå enn før. Er dere enige?

Bjarne: Når de måler engasjement undersøker de om folk er med i korps, idrett eller en ungdomsorganisasjon, og hvis de ikke er det, så konkluderer de med lavt engasjement. De parameterne de bruker er helt utdatert.

- Hvem er det egentlig dere kritiserer med denne boka?

Bård: Ikke noen bestemte. Eller jo; vi kritiserer de modellene samfunnet styres etter. De passer ikke lenger. Det er nye spilleregler nå, og en del mennesker føler seg maktesløse i det gamle systemet. Vi er hypp på å vise folk at det er ikke noe poeng i å føle det, men det er uansett fint hvis folk spør seg sjøl hva de driver med.

- Har bidragsyterne noe felles?

- De har et reflektert forhold til ting rundt seg. De er åpne for andre. Tolerante. De kan sette seg inn i andre menneskers måter å tenke på, sier Bård.

- Det er folk som har skaffet seg et større personlig rom enn det de har fått utdelt fra samfunnet, sier Bjarne.

Her begynner Bård å humre, og så forteller han om intervjuet med Tollef Gimse. Det handler om den gangen han byttet navn. Han var lei av at folk hadde et ignorant forhold til navnet hans. De kalte ham bare Tollef uten å tenke nevneverdig på det, og siden det var foreldrene hans som hadde bestemt hva han skulle hete, bestemte Tollef seg for å bytte navn til Kåre. Og da han etter mye slit hadde fått alle han kjente til å kalle ham Kåre, byttet han tilbake til Tollef igjen. På den måten ble alle mer bevisste på navnet hans og tok det ikke lenger som en selvfølge at han het det han het. Tollef tok navnet sitt tilbake og ga det ny betydning, så og si.

Bård ler og synes det er et glimrende eksempel på å ta ansvar og ikke la seg knekke av konvensjonene.

«DENNE BOKA HANDLER OM retten til å være flere ting på en gang... Den spriker i alle retninger. Fint. Det var akkurat det vi ville. Fullt kaos. Fritt fram», står det i forordet.

- Kaos betyr at verden blir mer fragmentert, sier Bård.

- Og da må menneskene bli det også. I feminismebøkene som kom i fjor skrev de at det er like mange måter å være jente på som det er jenter. Jeg likte det. De turte å bruke seg sjøl i teksten, de tok det ned på et personlig plan.

- Og at verden blir mer fragmentert trenger ikke å være en trussel. Livet er kaos. Folk er så redde for å gjøre feil. Det er synd, egentlig, sier Bjarne.

Bård nikker.

- Vi er produkter av en rasjonell kultur og det tror jeg folk er ganske lei av. De er lei av å være så jævla fornuftige hele tida. De vil heller følge magefølelsen.

- Vi må bruke mindre energi på hyttejuss og grensetvister og mer energi på å realisere drømmene våre, sier Bjarne.

Det blir stille. Lenge.

Bjarne: Blir dette litt småreligiøst, eller?

Bård: Jeg synes ikke det.

Bjarne: Jeg er i alle fall optimist.

Bård: Jeg også. For det er jævlig mange bra folk her i verden.

KAOSTEORI: «Ting fyker av gårde og i alle retninger på en gang,» sier Bård Torgersen (t.h). Sammen med Bjarne Zachariassen er han redaktør for boka «Fullt kaos. Fritt fram.»