SKIFTET FOKUS: «Det tok ikke lang tid før man skulle diskutere hva det er greit å kalle Hans Rotmo, og ikke hva det er greit å kalle asylsøkere og innvandrere», skriver Trædal. Foto: Tom E. Østhuus
SKIFTET FOKUS: «Det tok ikke lang tid før man skulle diskutere hva det er greit å kalle Hans Rotmo, og ikke hva det er greit å kalle asylsøkere og innvandrere», skriver Trædal. Foto: Tom E. ØsthuusVis mer

De nye politisk korrekte

Den nye politiske korrektheten dreier seg om å vise toleranse overfor intoleranse. Det skal være like mye tabu å rope «rasist» som å rope «neger».

Meninger

For en tid tilbake fikk jeg streng korreks i et kommentarfelt: «Du må ikke bruke det forferdelige rasist-ordet». Ordet rasist er diskriminerende og stigmatiserende, fikk jeg vite. Det er et stempel som utdefinerer folk fra debatten, og i verste fall knebler dem.

Det er ikke bare i kommentarfeltet høyresida er redd for å bli stigmatisert. Anders Hardhaug Olsen tok kraftig oppgjør med dette på Minerva 16. januar i fjor. Olsen forsvarte dem som føler seg kneblet i ordskiftet, gjerne på trykk i store medier. Hardhaug Olsen påpekte at det kan oppleves som en form for sensur når noen blir slått i hartkorn med Anders Behring Breivik, eller på andre måter blir definert som politisk ekstreme. «Kneblingen innvandringskritikere mener seg utsatt for har å gjøre med det nevnte debattklimaet, ikke mengden ord sendt over eteren eller satt på trykk», skrev Hardhaug Olsen, som med John Stuart Mill i ryggen videre argumenterte for at et «Sosialt tyranni (...) kan være sterkere enn politisk undertrykkelse».

Denne innsikten har også nådd vår nye regjering. I teksten «Med rett til å krenke» fra 2012, skrev Frp-leder Siv Jensen «Jeg er skeptisk til venstresidens påstand om at debattklimaet blir mer og mer hatefullt (...) slike utsagn [er] primært å betrakte som forsøk på å disiplinere andre». Du leste riktig - advarsler om det sure debattklimaet er forsøk på å surne debattklimaet for dem som forsurer debattklimaet!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så gjorde også Jensen det hett for dem som surnet Frp's debattklima da partiet fikk regjeringsmakt. Like etter valget i høst skapte den akademiske bruken av ordet «høyrepopulist» mye oppstyr, og Frp brukte sin nye regjeringsmakt til å anmode Utenriksdepartementet til å korrigere internasjonal presse som på forskjellige måter brukte feil ord om Frp, eller kobla dem med Anders Behring Breivik (bare fordi han hadde verv der og var medlem i åtte år). Christian Tybring-Gjedde ba Universitetet i Bergen irettesette sin professor Frank Aarebrot for å ha kommet med krenkende utsagn.

Høres dette kjent ut? Bytt ut Frp med norske muslimer, Anders Behring Breivik med Osama bin Laden, og ord som «høyrepopulist» med ord som «snikislamisering». Den innvandringskritiske høyresida har kjempet en mer og mer vellykka kamp for sosial anerkjennelse, gjemt i en trojansk hest kalt «ytringsfrihet». De framstiller seg som sterke motstandere av «politisk korrekthet». Men nå har de altså fått en økende interesse for å selv kontrollere andres meninger og ordbruk. Vi har fått gjentatte anmodninger om å unngå stigmatiserende ord og begreper som kan utdefinere innvandringskritiske debattanter og utgjøre et «sosialt tyranni».

Innvandringskritikerne har skapt et forvrengt speilbilde av det som tradisjonelt kalles «politisk korrekthet», som de bruker til å skjerme seg selv mot kritikk. Ifølge dem er det ikke nedverdigende karakteristikker av innvandrere som krymper ytringsrommet, men reaksjonene på dem. Den nye politiske korrektheten dreier seg om å kreve respekt overfor dem som insisterer på å ikke respekterer andre, å vise toleranse overfor intoleranse. Det skal være like mye tabu å rope «rasist» som å rope «neger».

Som de hårsåre innvandringsmotstanderne har fått øynene opp for, kan sosial disiplinering være et effektiv virkemiddel for å røkte debatten. Tradisjonelt har politisk korrekthet eksistert for å gjøre offentligheten mer åpen for dem som skvises ut av skjellsord og merkelapper. La oss si at jeg arrangerer en fest, og en av gjestene hater høyrevelgere. Hun bruker skjellsord mot to gjester som er medlem av partiet, argumenter usaklig og aggressivt, og kaller dem fascister. Hvis jeg ber henne skjerpe seg eller gå, har jeg redusert hennes ytringsfrihet i akkurat denne situasjonen, men øker ytringsfriheten til alle andre på festen, som ikke lenger må forholde seg til skjellsord og usakligheter.

Politisk korrekthet kan altså håndheves for å gjøre ordskiftet så konstruktivt og åpent som mulig. Men det er spekulativt å forsøke å innføre politisk korrekthet for å skjerme noen for saklig kritikk. Særlig når de som skjermes sitter med regjeringsmakt. Det er for eksempel ingen grunn til å akseptere at en nøytral statsvitenskapelig betegnelse som «høyrepopulisme» ikke skal kunne brukes om et regjeringsparti. Også begrepet rasisme er nødvendig, selv om det naturligvis må brukes presist.

I Norge har skribenter som Ole-Jørgen Anfindsen blitt løfta fram i landets største aviser med sine teorier om at rasene har IQ-forskjeller som gjør at innvandring fra laverestående raser vil ødelegge velferdsstaten fordi IQ-en blir for lav i befolkningen i tilfellet raseblanding. Document.no har også publisert tekster med dette budskapet. Det er umulig å diskutere disse ideene uten å trekke inn begrepet rasisme. Men dette blir stadig vanskeligere.

Gammelsosialisten Hans Rotmo, som har fått et brennende engasjement mot innvandring og laga sang der asylsøkere sammenliknes med skadedyr, gikk i forrige uke ut i Morgenbladet og meldte fra at alle som brukte ordet rasist mot ham fortjente å bli kalt landssviker. Da kritikken mot Rotmo kom, haglet det med indignerte motangrep på dem som anklaget Rotmo for rasisme i kommentarfeltene. 7200 avislesere uttrykte sin støtte. Det tok ikke lang tid før man skulle diskutere hva det er greit å kalle Hans Rotmo, og ikke hva det er greit å kalle asylsøkere og innvandrere.

Det er positivt at den innvandringskritiske høyresida har fått øynene opp for hvor skadelig et sosialt tyranni kan være. Dette er noe mange innvandrere kunne ha fortalt dem. Kanskje har tradisjonell politisk korrekthet lagt lokk på en og annen innsikt. Men dersom vi aksepterer den nye politiske korrektheten, er det enda større innsikter som forsvinner ut med badevannet. Vi kan diskutere innvandring uten å kalle mennesker for lopper og lus, men vi kan ikke diskutere innvandring og integrering uten å kunne påpeke rasisme når det faktisk forekommer. Vi må kunne kalle en spade for en spade, et høyrepopulistisk parti for et høyrepopulistisk parti, og en rasistisk idé for en rasistisk idé.

Kronikken er en forkortet versjon av en tekst på manifesttidsskrift.no