Debatt: Velferdsstaten

De øker forskjellene – og vet det selv

Små økonomiske forskjeller gir befolkningen bedre helse, mindre kriminalitet og større trygghet – også for de rike.

ADVARER: Velferdsstaten bidrar til at Norge er et land der arbeidstakere og det breie lag av folket får et tryggest og best mulig liv, skriver innsenderne. De mener dagens regjering, med Erna Solberg og Siv Jensen, her på sentralbanksjefens årstale i februar, lytter for mye til de med mye penger. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix
ADVARER: Velferdsstaten bidrar til at Norge er et land der arbeidstakere og det breie lag av folket får et tryggest og best mulig liv, skriver innsenderne. De mener dagens regjering, med Erna Solberg og Siv Jensen, her på sentralbanksjefens årstale i februar, lytter for mye til de med mye penger. Foto: Terje Bendiksby / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Det pågår nå en politisk kamp om hvorvidt Norge fortsatt skal være en velferdsstat, med gode helse- og skoletilbud til alle, betalt i fellesskap.

Martin Henriksen
Martin Henriksen Vis mer

I Sverige kalte man sin velferdsstat for «folkhemmet» – folkehjemmet – fordi det handlet om at man skulle ta vare på hverandre, som i en familie. Åtte år med høyrestyre i Sverige, ødela mye av dette. Folkehemmet ble gjennomprivatisert med dårligere skoler, uverdig eldreomsorg og privat profitt til skatteparadiser.

Nils Kristen Sandtrøen
Nils Kristen Sandtrøen Vis mer

Nå står kampen om Norge. Skal det norske samfunnet være en velferdsstat med små forskjeller og trygghet for folk, uansett hvor vi bor?

Landet vårt er bygd opp med hardt og ærlig arbeid, felles bidrag med skatt og norske verdier med likhet og ansvar for hverandre. Den norske velferdsstaten er en stor suksess. Sosialdemokratisk politikk, som har vært ført i Norge siden andre verdenskrig, er en av de sentrale grunnene til at landet vårt er så godt å bo i for så mange. Når det hevdes at de økende forskjellene ikke er et så stort problem, fordi det er land som har enda større forskjeller enn Norge, bør det automatiske oppfølgingsspørsmålet være: Hvorfor har vi da fått mindre forskjeller i utgangspunktet?

Grunnen er i stor grad bevisst politikk for større likhet. Arbeidsløshetstrygd, uføretrygd og opprettelse av Statens lånekasse: Det er politikk som skaper trygghet. Politikk som styrker sikkerheten for folk. Politikk som Høyre lenge var negativ til. På samme måte som de i dag er mot skolemat for alle unger, pensjon fra første krone for en million nordmenn og en arbeidsmiljølov for faste jobber, med alt det betyr for lønnsutvikling og et forutsigbart familieliv.

Arbeiderpartiet har alltid jobbet for at flest mulig skal få best mulig liv. Derfor jobber vi mot en todeling av helsevesenet, mot at noen skolebarn får bedre utdanning fordi foreldrene har mye penger, mot kutt i AAP og andre ordninger for folk som sliter, mens de rike får mer. Vi vil ha små forskjeller og store muligheter – for alle.

Dette er en viktig norsk verdi. Sosialt demokrati og god fordeling er best for alle. Boka Ulikhetens pris dokumenterer klart hvordan til og med de som har mest i et land, er tjent med at forskjellene blir mindre. Små økonomiske forskjeller gir befolkningen bedre helse, mindre kriminalitet og større trygghet også for de rike.

Tanken om å gjøre samfunnet vårt mer likt USA, gir økende konfliktnivå og enorme kostnader økonomisk og sosialt. De norske verdiene, som Arbeiderpartiet jobber for å bevare, handler derimot om at vi tar vare på og løfter hverandre, med en sterk og varm velferdsstat. Grunnen til at vi er for velferdsstaten, er enkel: Den bidrar til at Norge er et land der arbeidstakere og det breie lag av befolkningen får et tryggest og best mulig liv. Dette arbeidet er grunnen til at Arbeiderpartiet ble stiftet.

Det er ikke sant at alle partier er enige om målet, bare uenige om virkemidlene. Og det er ikke sant at det er små forskjeller mellom partiene. Det kan kanskje se slik ut, når det tas ett steg av gangen. Men når retningen er forskjellig, ender man opp på helt ulike steder til slutt.

Mens Arbeiderpartiet tror på fellesskapet, tror høyreregjeringen på et marked uten styring, der pengene får bestemme stadig mer. Mens vi lytter til vanlige folks behov, lytter de til dem med mye penger.

Privatiseringen av jernbanen er eksempelvis et tapsprosjekt for oss alle. Mer verdier skal sendes ut. Hardtarbeidende renholdere av togene, som har stått tidlig opp om morran for fellesskapet i en årrekke, skal punge ut for at konsernsjefen i GoAhead, som har mislyktes i Storbritannia, skal få enda mer. «Vy» er bare et skalkeskjul som handler om å fjerne stat fra folks bevissthet. For hvis ikke folk kjenner til historien om det norske fellesskapet, blir det lettere å selge ut og demontere fellesskapets ansvar og muligheter.

Den norske velferdsstaten er en populær suksess. Hvis alt skal privatiseres, gjelder det for de uansvarlige å gjøre det på en slik måte at færrest mulig får det med seg. Slik kan forskjellene bevisst økes, uten for mye bråk. Heldigvis kan vi stemme for velferdsstaten og felles norske verdier til høsten – og om to år.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.