FALSKE NYHETER: Under overskriften «Demokrati med en smak av pedofili» skrev en berømt barneanestesilege, som daglig møter hardt skadde barn med forsømmende foreldre, om hvordan det råtne og dekadente Vest-Europa ødelegger familieverdier. Han utpekte Norge som det verste eksemplet, der kunnskapsministeren fremmer introduksjonstimer om incest på barneskoler «fordi incest er den sosiale normen i Norge». Foto: Tom Stalsberg
FALSKE NYHETER: Under overskriften «Demokrati med en smak av pedofili» skrev en berømt barneanestesilege, som daglig møter hardt skadde barn med forsømmende foreldre, om hvordan det råtne og dekadente Vest-Europa ødelegger familieverdier. Han utpekte Norge som det verste eksemplet, der kunnskapsministeren fremmer introduksjonstimer om incest på barneskoler «fordi incest er den sosiale normen i Norge». Foto: Tom StalsbergVis mer

Pedofili:

De pedofiles land

På russiske nettsider har Norge vært de pedofiles land i flere år. Det som hele tiden har overrasket meg, er Norges passivitet.

Meninger

For noen år siden fanget en artikkel på Facebook, vidt delt av mine utdannede, urbane, latte-drikkende venner, oppmerksomheten min. Under overskriften «Demokrati med en smak av pedofili» skrev en berømt barneanestesilege, som daglig møter hardt skadde barn med forsømmende foreldre, om hvordan det råtne og dekadente Vest-Europa ødelegger familieverdier. Han utpekte Norge som det verste eksemplet, der kunnskapsministeren fremmer introduksjonstimer om incest på barneskoler «fordi incest er den sosiale normen i Norge».

Artikkelen med denne utrolige påstanden ble lest av mange. Statistisk kan hver fjerde latvier ha sett den.

Hvis noen av dem som delte artikkelen, hadde gjort et enkelt Google-søk, ville de sett at det falske argumentet kom fra Russland og har grobunn i en tvilsom NGO (ikke-statlig organisasjon) kalt «Russiske mødre». Organisasjonen ble etablert av en kvinne som bærer nag til Norge, rettssystemet og landets sosiale tjenester, og brukt som en brikke i kampen mot en blogger som var kritisk mot Kreml. Historien ble spredt på internett via flere russiske medier og anonyme nettsider.

Graver man dypere, kan man finne mange russiske og latviske artikler som anklager nordmenn for å være pedofile og/eller perverse. En av Latvias ledende nyhetsnettsider har publisert et vitnesbyrd av en latvisk kvinne som jobber i Norge, og som hevder at sønnen hennes på en norsk skole lærte alfabetet ved å bruke ordet «ereksjon» for bokstaven «e».

Re: Baltica utførte en undersøkelse som avslørte flere liknende myter om skandinaviske land, og deres røtter, som ofte kunne knyttes til påstander med opphav i den russiske internettsfæren og var relatert til en kjent Kreml-propagandataktikk om å være den hellige forsvarer av kristne verdier mot vestens forståelse av menneskerettigheter, homofilt ekteskap, rett til selvbestemt abort og andre saker knyttet til kjønn og seksualundervisning.

Jeg forsøkte å dele våre funn med norske kolleger og Norges ambassadør, men uten stor suksess. For journalister virket påstandene om Norge så regelrett sprø at de rett og slett ikke kunne være sanne. Diplomaten kjente til det som ble sagt om landet, men mente at å svare på påstandene ville gi dem mer publisitet, og at det derfor var lurt ikke å gjøre noe før «seriøse» medier ble interessert.

Men hva er «seriøse» medier i dag? Er det ikke seriøst nok hvis en stor nyhetsside har publisert det? Er det ikke seriøst nok hvis falske nyheter deles og spres i det vide og brede på Facebook?

Jeg ble forvirret av holdningen. Norges omdømme er ikke egentlig min sak, men jeg så hvordan disse vidt distribuerte mytene påvirket Latvias samfunn og politikk. Jeg gjorde intervjuer med politikere og meningsledere som viste at også de til en viss grad trodde på mytene. Noen fullt og helt, andre delvis, såframt mytene korresponderte med deres eget verdenssyn. Kritisk tenkning var helt fraværende.

Høydepunktet i sagaen var endringene i utdanningsloven i 2015, en slags latvisk versjon av den russiske «antihomoloven», som forente både pro-Kreml partier, latviske nasjonalister og konservative rundt ideen om at «bruk av umoralsk materiell» skulle forbys i latviske skoler. Dette resulterte i at foreldre ved den mest prestisjetunge skolen i Riga protesterte mot å vise filmen «Total Eclipse» med Leonardo DiCaprio da elevene skulle lære om den franske poeten Rimbaud.

Kort sagt, det var Putins Russland 2.0. Bare at nå var det i mitt eget land, og basert på falske argumenter om kjønnspolitikk i skandinaviske land. Debatten splittet og radikaliserte det latviske samfunnet. Der majoriteten tidligere i liten grad ga oppmerksomhet til homoseksualitet (med unntak av en aggressiv gnist på 2000-tallet, da et av de politiske partiene satte kampen mot homofile rettigheter høyt på agendaen) og andre saker som kjennetegner konservative samfunn, var de nå tvunget til å ta et standpunkt. Propagandaen var vellykket: Samfunnet var destabilisert og splittet på nok en sak (som om vi ikke hadde nok med den latvisk – russiske splittelsen og sosial ulikhet).

Norske representanter forble tause, som om ingenting foregikk. Men den svenske ambassadøren, som aldri har vært redd for å forsvare landets verdier selv når de ikke nødvendigvis er de mest populære i vertslandet, holdt debatter og skrev et åpent brev til et latvisk parlamentsmedlem som hadde anklaget Sverige for å introdusere sensur (ved å fjerne ordet «neger» fra Pippi Langstrømpe-bøkene) og ønske «å skape intet-kjønnede mennesker».

Paradoksalt nok finansierte samtidig Norge sjenerøst latvisk sivilsamfunn og NGO-er, som kronisk har hatt lite penger og vært avhengige av utenlandske donatorer for å introdusere konsepter som menneskerettigheter for personer med funksjonsnedsettelser, fanger og flyktninger, og utvide deres horisonter rundt solidaritet, hjelp til fattige og så videre. Jeg har en sterk tro på at brorparten av støtten når de tiltenkte målene, og at støtten som bidro til at den ultrakonservative NGO-en «Familie» kunne angripe skandinaver på konferansen deres, er en sjeldenhet.

Økonomisk støtte fra Norge har vært avgjørende for Latvias NGO-sektor, som ikke har mange alternativer. Som medgrunnlegger av en NGO, er jeg takknemlig for støtten. Re: Baltica var en av dem som ble bevilget disse pengene, vunnet i anbudskonkurranse. Men etter seks måneder brøt vi kontrakten fordi den byråkratiske byrden var for tung. Jeg var lei av å fylle ut de samme skjemaene måned etter måned, og dermed få mindre tid til journalistikk. Det etterlot en trist følelse av å bli behandlet som en tremenning fra et fattig land som planlegger å stjele et glass syltetøy. Jeg vet ikke om det var norske krav eller latviere som tok det for langt. Alt jeg vet, er at det forhindret meg i det substansielle arbeidet, og derfor ikke var verdt det.

Så, vær så snill: Fortsett å støtte latviske NGO-er. Det hjelper å bygge et samfunn som speiler deres eget og ikke våre naboers i øst. Men ta på alvor det propagandaen som kommer fra Russland, og ultrakonservative sirkler ellers i verden, sier om dere. For, som vi har sett eksempler på de siste årene, hvis løgnen repeteres ofte nok, finner den sitt publikum på internett. Den elitistiske tankegangen om at ingen kan være dumme nok til å tro at nordmenn er pedofile i postsannhetens æra, redder ingen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook