KJEMPER:  Raif Badawi er dømt til 1000 piskeslag fordi han stiller spørsmål ved islam og praktiseringen av religionen av myndighetene i Saudi-Arabia. Her er kona Ensaf Haidar. Foto: Arno Burgi/DPA
KJEMPER: Raif Badawi er dømt til 1000 piskeslag fordi han stiller spørsmål ved islam og praktiseringen av religionen av myndighetene i Saudi-Arabia. Her er kona Ensaf Haidar. Foto: Arno Burgi/DPAVis mer

De piskes fordi de ikke tror

Vi må vise verdens autoritære stater at det ikke er mulig å kvele det frie ord.

Meninger

Forfølgelse av folk med feil tro har like lang historie som religionene selv. I en stadig mer sekulær verden er også forfølgelse og trakassering av ikke-troende på frammarsj. Det er på tide å løfte fanen for de gudløse.

Forrige uke var jeg så heldig at jeg fikk muligheten til å hilse på Ensaf Haidar. Ensaf er kona til den fengslede saudiarabiske bloggeren og fritenkeren Raif Badawi. Badawi er fengslet og dømt til 1000 piskeslag fordi han stiller spørsmål ved islam og praktiseringen av religionen av myndighetene i Saudi-Arabia. Kona leder aksjonen for å få ham frigitt.

Raif er ikke alene. I mange samfunn er det å kritisere religion og religiøse institusjoner fortsatt noe av det aller mest tabubelagte man kan gjøre. Å kritisere religion er å utfordre de aller mest grunnleggende samfunnsstrukturene i flere land. Når man først åpner for kritikk av religion og tradisjoner, er det mange udemokratiske regimer som risikerer å miste hele sitt fundament. Derfor er religionskritikken viktig og derfor må det være en internasjonal oppgave å forsvare de modige stemmene som tør å vise vei.

Det er ikke alle steder det er loven som er problemet. For to uker siden ble bloggeren Ananta Bijoy Das fra Bangladesh hakket til døde med macheter. På bare tre måneder har like mange bloggere lidd den samme skjebnen. Forbrytelsen har bestått i å ytre seg kritisk om religion og å tenke fritt i ufrie samfunn. Bangladesh har ingen offisiell blasfemiparagraf, men myndigheter som velger å se den andre veien når ekstreme, religiøse grupperinger tar loven i egne hender.

Nylig ble blasfemiparagrafen opphevet og norske politikere fortjener ros for det. Selv om den har ligget død i lengre tid har paragrafen blitt stående som symbol på en mindre tolerant fortid og et uheldig signal. Møtet med kona til Raif Badawi var sterkt og budskapet er viktig. Internasjonalt press virker. Vi som har friheten til å tenke og si hva vi vil, har et ansvar for dem som ikke har kommet like langt. Vi må vise verdens autoritære stater at det ikke er mulig å kvele det frie ord.

Reell religionsfrihet må også innebære retten til å ikke tro. Først når det er anledning til å fremme sekulære standpunkter i det offentlige rom uten alvorlige konsekvenser er denne retten reell.

Norge har partier i regjering som påberoper seg å være svært opptatt av å bekjempe fundamentalistiske tolkninger av islam på hjemmebane. Jeg håper det er et engasjement regjeringen vil følge opp også i internasjonal politikk i tiden som kommer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook