De rettsløse barna

Barn utsatt for overgrep mangler den mest elementære rettssikkerhet.

MISTANKE OM MISBRUK: Bakari Bojenj er far til fire av guttene som ble funnet på rommet til nordmannen som er arrestert i Gambia. Barnevernet kjente til at nordmannen skulle ha misbrukt sin egen sønn, men unnlot å anmelde fordi man mente barnets beste tilsa «ro i familien». Foto: Torgeir Krokfjord
MISTANKE OM MISBRUK: Bakari Bojenj er far til fire av guttene som ble funnet på rommet til nordmannen som er arrestert i Gambia. Barnevernet kjente til at nordmannen skulle ha misbrukt sin egen sønn, men unnlot å anmelde fordi man mente barnets beste tilsa «ro i familien». Foto: Torgeir Krokfjord Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

SÅ HAR DET skjedd igjen: En mann er mistenkt for å ha forgrepet seg på barn uforstyrret i årevis, med barnevern og politi som observatører. Forklaringen er uforstand, feighet og manglende kompetanse både i hjelpeapparatet og i politiet. Dessverre stopper det ikke der. Overgrepsofres rettsløshet forfølger dem også inn i domstolene.

Nylig kom det fram at det bare i Oslo politidistrikt ligger 100 overgrepssaker som ikke er etterforsket. Det er ikke overraskende. Som barneadvokat ser jeg ukentlig manglende evne til å gi barn utsatt for overgrep den mest elementære rettssikkerhet, både i barnevern, politi og rettsapparat.

Seksuelle overgrep mot barn er mer omfattende enn vi liker å tenke på. Amerikanske undersøkelser indikerer at hver fjerde kvinne og hver sjette mann er blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn. Det er antatt at fem prosent av norske barn utsettes for vedvarende og gjentatte overgrep. Det betyr at det statistisk er minst ett barn i hver skoleklasse som akkurat nå er offer for seksuelle overgrep.

MEDIENE fokuserer ofte på den fremmede som overgriper, han som etablerer kontakt via Internett eller lokker med seg små barn. Denne faren er reell og må selvsagt bekjempes. Samtidig er det et faktum at langt de fleste overgrepene utføres av en person som barnet kjenner og stoler på. Dermed blir barnevernets evne til å gripe inn viktig. Slike saker ender ofte som sivile skilsmisse- og barnefordelingssaker. Domstolene klarer ikke alltid å gi barna absolutt førsteprioritet i slike saker.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer