Penger vi trodde skulle gå til fattige, trengende mennesker, ser vi nok en gang i virkeligheten går til velfødde nordmenn. Mye tyder også på at store deler av bistanden i seg selv skaper korrupsjon og dårlig styre i mange av verdens fattige land.

Som vi kunne lese i bladet Bistandsaktuelt her om dagen, viser det seg at penger godtroende og nyvervede nordmenn trodde skulle gå til fattige barn, virkeligheten går til dem som verver givere. Redd Barna, SOS-barnebyer og Kirkens Nødhjelp betaler så mye til dem som verver, at pengene giverne betaler det første året aldri når fram til de fattige.

Kun et par måneder tilbake fikk vi innsikt i hvordan nordmenn har tatt ut mange millioner kroner i året i lønn av norske bistandspenger. Det norske konsulentselskapet International Law and Policy Institute (ILPI) har vært engasjert av UD og Norad og mottatt over 150 millioner kroner siden det ble starta i 2009. Nok et eksempel på penger ment for fattige, men som altså har endt i nordmenns lommer.

Hvor galt det kan gå i mottakerlandene for bistand, fins det også tallrike eksempler på. Malawi er ett av landene som mottar mest norsk bistand. Nylig kunne vi lese om hvordan samfunnstopper hadde blitt enige om å rane statskassa for 440 millioner kroner. Landet er gjennomkorrupt fra topp til bunn og kommer dårlig ut på Transparency Internationals liste over verdens mest korrupte land.