SIVS SKYGGE: Finansminister Siv Jensen under en pressekonferanse i Finansdepartementet fredag ettermiddag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
SIVS SKYGGE: Finansminister Siv Jensen under en pressekonferanse i Finansdepartementet fredag ettermiddag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

SSB-bråket:

De sju misvisende argumentene mot omorganiseringen i SSB - og svaret på dem

Hva nå, Jensen?

Meninger

En langvarig debatt omkring omstillingen i SSB toppet seg nylig med at SSBs direktør Christine Meyer ble presset ut av sin stilling. Hvordan havnet en intern omstilling i SSB der – og hva nå?

SSBs ledelse satte i fjor høst ned et utvalg som skulle utarbeide forslag til SSBs fremtidige forskningsstrategi, hvor undertegnede var medlemmer. Utvalgsrapporten la grunnlaget for en omorganisering for å fremme kvalitet i metoder og analyser, og dermed sikre at forskningsavdelingen i SSB vil forbli et redskap for forskningsbasert politikk og ikke politisert forskning. Motargumentene har endret seg fortløpende, avhengig av hva som fikk gjennomslag i media. Dessverre har innholdet i kritikken i stor grad vært misvisende, og har i den siste tiden handlet mer om politikk enn fag. Her er listen over sentrale argumenter mot omstillingen:

1. Utvalget var smalt sammensatt og politisk motivert. Dette stemmer ikke. Utvalget hadde en bred sammensetning av samfunnsøkonomer i form av faglig ekspertise og tilknyttede læresteder, og arbeidet uavhengig med rapporten på grunnlag av et presist og relevant mandat. Mandatets og utvalgets fokus var utelukkende på fag, ikke på politikk.

2. Utvalget og SSBs ledelse ønsket å erstatte empiriskbaserte modeller med teoribaserte modeller, som ville gjøre det lettere å drive høyrepolitikk. Dette stemmer heller ikke. Utvalgets hovedrapport tok ikke stilling til metodevalg, kun hvordan kvalitet kan sikres. Et signert vedlegg til rapporten foreslo konkrete endringer for makroforskningen, begrunnet utfra utviklingen i faget. Essensen var at SSB burde bygge opp en bredere modellkompetanse enn den nåværende. Etter vårt skjønn passet budskapet godt med det nylige initiativet fra Finansdepartementet om å utvikle en ny modell, som er blitt plassert i SSB sin forskningsavdeling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

3. Et stort flertall av de ansatte i forskningsavdelingen er mot omstillingen. Den faktiske situasjonen er mye mer nyansert. En rekke yngre ansatte og enkelte eldre ønsker omstillingen velkommen. Deres syn har imidlertid druknet i ropene fra enkelte som har vært sentrale for utformingen av dagens avdeling. Budskapet til de som roper høyest har vært at de yngre ansatte følger moten i faget og driver med små problemstillinger uten relevans for norsk økonomi og samfunnsforhold. Sannheten er imidlertid at den nye generasjonen i SSB er faglig sterk og leverer viktige analyser av en rekke sentrale temaer, slik som ulikhet og fattigdom, utdanningspolitikk, utformingen av skatte- og stønadssystemet, pensjonsreform, kommunale tjenester og makroøkonomi.

4. Omstillingen vil svekke SSB sin evne til å levere tall til de sentrale lønnsoppgjørene. Dette er ikke riktig. Christine Meyer forsikret i februar om at SSB skulle fortsette å levere tall til dette arbeidet og fortsette å ha makromodeller.

5. Utvalget og SSBs ledelse vil ha forskning som kan publiseres i internasjonale topptidsskrifter, uavhengig av tema. Denne påstanden er blitt gjentatt til stadighet, men stemmer ikke med utvalgets rapport (s.8). Både SSBs ledelse og utvalget understreket at til forskjell fra universiteter eller høyskoler bør hovedmålsettingen til SSBs forskningsavdeling være begrenset til å evaluere effektene av økonomisk politikk og studere samfunnsmessige og økonomiske forhold i Norge. Både utvalget og SSBs ledelse mente altså at hensynet til politikk og samfunnsmessig relevans bør ligge til grunn for de tematiske prioriteringene i SSBs forskningsavdeling. Utvalget foreslo at hver forsker skulle jobbe 40% med forskning, 40% med analysearbeid, og 20% med tilbakevirkning til statistikkproduksjonen. Siv Jensen, i svar til Marianne Marthinsen i Stortinget i Februar, påpekte at «i tildelingsbrevet for 2017 heter det blant annet at SSB skal holde standarden på egen forskning på et høyt internasjonalt nivå og samtidig at forskningsavdelingen bør konsentrere seg om økonomiske problemstillinger, herunder modellbaserte analyser av norsk økonomi.» Utvalget mente at måten å sikre kvalitet i analyser og metoder er at forskerne i SSB publiserer internasjonalt med jevne mellomrom. Utvalget understreket at kvalitet er en forutsetning for samfunnsmessig og politisk relevans.

6. Erling Holmøy flyttes fra forskningsavdelingen på grunn av hans funn knyttet til innvandring. Dette er dementert av Erling Holmøy.

7. SSB bør ikke foreta større endringer som foregriper statistikklovutvalgets arbeid og tilrådinger. Eneste krysningspunktet mellom omorganiseringen og statistikklovutvalgets arbeid var hvorvidt forskning i SSB skal være lovpålagt. Ikke hvordan SSB skal utforme og organisere forskningsavdelingen. Dette virker det som Finansdepartementet og Siv Jensen også innser. På fredag varslet de derfor endringer i mandatet til statistikklovutvalget, slik at det nå også skal vurdere utformingen av SSBs forskningsavdeling. Sammensetningen til utvalget er imidlertid ikke endret, og medlemmene har dessverre liten eller ingen erfaring med empirisk forskning basert på norske data. Departementet la heller ingen vekt på arbeidet til statistikklovutvalget når de i sommer forsvarte omstillingen i SSB mot kritikk fra andre politiske partier og interesseorganisasjoner.

Etter mistilliten mot Meyer så gjenstår det å se hva som vil skje med omorganiseringen i SSB. En faglig sterk forskningsavdeling krever åpenhet for nye ideer og vilje til stadig omstilling, med fagfellekritikk og publisering som nødvendige elementer. Et ekspertutvalg som nylig har vurdert Norges Forskningsråds virksomhet kom fram til det samme: «Høy vitenskapelig kvalitet er det viktigste fundamentet for at forskningen blir relevant for politikk, næringsliv og forvalting. Relevant forskning med lav vitenskapelig kvalitet kan være til større skade enn gavn i samfunnet». Alternativet til internasjonalisering er å leve i skjermet sektor, skånet fra omstilling på grunn av fraværende konkurranse og med oppdragsgivere som har begrenset faglig grunnlag til å vurdere kvaliteten. Forhåpentligvis vil SSBs nye direktør innse dette. Spørsmålet er i så fall om SSBs ledelse denne gangen får støtte fra politisk hold og Finansdepartementet til å gjennomføre nødvendige endringer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook