STRIDENS KJERNE: En molekylær modell av MDMA, virkestoffet i ecstasy. 3,4-methylenedioxy-methamphetamine (MDMA, C11.H15.N.O2), representert ved fargekodene grå (karbon), hvit (hydrogen), blå (nitrogen), rød (oksygen).
STRIDENS KJERNE: En molekylær modell av MDMA, virkestoffet i ecstasy. 3,4-methylenedioxy-methamphetamine (MDMA, C11.H15.N.O2), representert ved fargekodene grå (karbon), hvit (hydrogen), blå (nitrogen), rød (oksygen).Vis mer

De skadelige effektene av MDMA eller ecstasy

Det spres mye feilinformasjon fra den narkotikaliberale lobbyen. Hvis folk var bedre informert om skadevirkningene, ville vi trolig ha langt færre brukere.

Meninger

Jeg ble nylig invitert til å presentere en artikkel jeg har skrevet om MDMA /ecstasy på en konferanse i Oslo 14. desember. Konferansen var arrangert av Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, og målet med konferansen var å informere offentligheten og beslutningstakere om helseeffektene av MDMA og andre sentralstimulerende stoffer. Bakgrunnen for invitasjonen var min omfattende forskning på dette feltet.

I forkant av konferansen publiserte dagbladet.no en artikkel som angrep både mitt akademiske arbeid og min karriere. Arrangørene gjorde meg oppmerksom på artikkelen, og jeg vil gjerne benytte anledningen til å besvare kritikken og forklare det vitenskapelige grunnlaget.

Min egen forskning på området begynte tidlig på 1990-tallet. Jeg var en av de første som gjorde vitenskapelige studier av effektene av MDMA på menneskers helse og velvære. I en av våre første studier fant vi at MDMA førte til svekket hukommelse. Dette funnet er blitt bekreftet en rekke ganger av ulike forskergrupper verden over. I senere studier påviste vi svekket problemløsningsevne – MDMA-brukere trengte lengre tid for å løse enkle, praktiske problemer. Videre fant vi at det var en sammenheng mellom graden av svekkelse og hvor mye de hadde brukt av stoffet i løpet av livet. Vi var ikke de første som påviste dette, og også dette funnet er blitt bekreftet av tilsvarende studier i flere land.

Disse problemene er påvist i MDMA-brukere som ikke lenger er under påvirkning – så hva skyldes de? Det er flere årsaksfaktorer, men den viktigste er at MDMA skader hjernens normale fungering ved å forårsake ‘serotonergisk nevrotoksisitet’. Serotonin er en nevrotransmitter som hjernecellene – ‘nevronene’ – bruker for å kommunisere. De er særlig sårbare for de skadelige effektene av MDMA. Serotonergisk skade har blitt påvist av mange forskergrupper over hele verden. Den største studien ble gjennomført av en kanadisk gruppe som fant betydelig reduksjon i serotonintransportører i alle deler av hjernebarken (den største og mest avanserte delen av hjernen). Det var tett sammenheng mellom hvor stor reduksjonen var og hvor mye MDMA personene hadde tatt. Reduksjonen var også en indikasjon på mer alvorlig svekket hukommelse.

I flere nyere studier har vi funnet at MDMA påvirker hjernens HPA-akse. Denne delen av hjernen er ansvarlig for psykologisk balanse, fysisk helse og normal fungering. Regelmessige MDMA-brukere hadde en sterk økning (+ 400 prosent) i stresshormonet kortisol, som kan gjøre at de føler seg mer stresset. Kortisol påvirker også søvn og oppvåkning, og i en fersk australsk studie rapporterte over 60 prosent av MDMA/ecstasy-brukere at de hadde søvnproblemer.

I min presentasjon på Actis-konferansen dekket jeg dessuten en rekke andre biologiske effekter og helseproblemer. MDMA kan forverre psykiske problemer, med økning i depresjon, aggresjon, impulsivitet, fobisk angst, spiseforstyrrelser og andre problemer. Brukerne kan ha færre hvite blodlegemer og dermed være mer utsatt for infeksjonssykdommer. MDMA er blitt utprøvd i kreftbehandling på grunn av evnen til å skade menneskeceller. Barn av mødre som tok MDMA i løpet av de tre første månedene av svangerskapet, har fått påvist utviklingsforstyrrelser. Dette er blitt påvist ved fire måneder, 12 måneder og 18 måneder, og det gjenstår å studere effekter på senere stadier.

Oppsummert forskning fra Storbritannia og andre deler av verden har vist at MDMA kan føre til en lang rekke helse- og psykiske problemer. Det som er interessant og ganske unikt er at rekreasjonsbrukere ofte framviser få tegn på avhengighet, siden MDMA blir mindre effektivt med tiden (trolig på grunn av serotonin-skadene det forårsaker). De fleste regelmessige brukere slutter derfor på egenhånd. Dette har fått mange til feilaktig å tro at MDMA er et uproblematisk stoff. Skadevirkningene er først blitt synlige gjennom mange års grundig og komplisert forskning. Disse skadene synes å være langvarige – og muligens permanente.

I en annen presentasjon på konferansen viste Chris Chandler fra London Metropolitan University at tidligere brukere fortsatt hadde en rekke problemer, inkludert depresjon, søvnforstyrrelser, impulsivitet og hukommelsesproblemer fire år etter at de sluttet med MDMA. Interesserte lesere kan finne ytterligere informasjon i noen av mine tidligere artikler her og her.

Artikkelen på dagbladet.no kom med en rekke personangrep på meg basert på en artikkel av Doblin m.fl. Disse forfatterne er forkjempere for bruk av MDMA i psykoterapi og del av et nettverk av psykedelikaforskere som ble beskrevet i en grundig artikkel på nettstedet forskning.no for noen måneder siden. Bakgrunnen for angrepet deres var at jeg hadde publisert en håndfull artikler der jeg stilte spørsmål ved om det var trygt å bruke MDMA. De kritiserte spesielt en artikkel fra 2013 der jeg gjennomgikk nyere forskning på effektene av MDMA på mennesker. Artikkelen min var et standard stykke akademisk arbeid, den hadde gjennomgått den normale fagfellevurderingen og var i bunn og grunn ukontroversiell. Faktisk ble den godt mottatt av andre forskerkolleger, så jeg ble ganske overrasket da redaktøren sendte meg kritikken fra Doblin m.fl. og ba meg forsvare artikkelen.

Svaret mitt var ganske enkelt å skrive, for kritikken deres var en underlig miks av unøyaktige påstander. De anklaget meg bl.a. for misvisende fremstilling av tidligere forskning. De kom med ett eksempel på dette – jeg hadde skrevet at en studie viste svekket hukommelse og kognitive ferdigheter, mens Doblin hevdet at den ikke gjorde det. Jeg gikk gjennom studien på nytt og fant signifikante kognitive svekkelser på elleve områder. De kritiserte meg også for at jeg ikke listet opp noen nye skader – men igjen, for å ta bare ett eksempel, pekte jeg i gjennomgangen min på at det nylig var påvist utviklingsforstyrrelser blant barn etter regelmessig MDMA-bruk under svangerskapet. Dette var ikke bare et nytt funn, men også ganske viktig!

Jeg anbefaler leserne å se på min gjennomgang, deretter kritikken fra Doblin og til slutt mitt svar. På den måten kan leseren gjøre seg opp sin egen mening. Det er kanskje særlig nyttig for tenåringer eller de med unge voksne i familien. Det spres mye feilinformasjon fra den narkotikaliberale lobbyen, og det er derfor viktig at alle har en mulighet til å sette seg inn i forskningen om skadelige stoffer som MDMA, kokain og cannabis. Ikke minst er det viktig at myndighetene tilbyr god informasjon om de skadelige virkningene av alle disse stoffene. Hvis folk var bedre informert om skadevirkningene, ville vi trolig ha langt færre brukere. Det kunne gitt betydelige gevinster for menneskers helse og velferd og store besparelser i offentlige helseutgifter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook