IKKE SÅ LETT: Haien er twitterfeeden, Nemo er den ulykkelige kommentarskribenten. Foto: NTB Scanpix
IKKE SÅ LETT: Haien er twitterfeeden, Nemo er den ulykkelige kommentarskribenten. Foto: NTB ScanpixVis mer

Tuftebarten:

De slående likhetene mellom Giske-kommentaren til Aftenposten og Oppdrag Nemo

Kjenner du kraftløsheten?

Meninger

Mandag 5. februar skrev Aftenpostens Joacim Lund kommentaren «Kjenner du kraften, Giske?» der han sammenligner saken rundt Arbeiderpartiets falne kronprins og rollefiguren Anakin Skywalker i Star Wars-filmene. Selv om Lund hardnakket hevdet at «Giske-historien minner veldig om Star Wars», ble han møtt med en tsunami av hevede øyenbryn og himlende øyne på sosiale medier. Bermen påstod at dette fortellertekniske grepet var særdeles lite overbevisende.

Spaltist

Tuftebarten .

Anonymt twitter-fenomen, som boltrer seg i langtekst hos Dagbladet. Har blant annet spådd at Rosenborg rykker ned i Adecco-ligaen og at Donald Trump får Nobels Fredspris i 2017.

All viraken i twitter-feeden fikk meg til å lese kommentaren, og to ting slo meg umiddelbart. For det første kunne jeg ikke annet enn gi hylekoret på Twitter rett. Aftenpostens kronikør fikk ikke helt likhetene til å ligne – det ble mye «rekkefølgen var motsatt, men…». Leseren satt til slutt igjen med følelsen av at noen hadde jobbet seg møysommelig gjennom boken Story av Robert McKee og nå ville ha betalt for strevet. En annen svakhet ved teksten var at den beskrev historiefortellingen om Trond Giske uten å nevne media med ett ord. Det er vanskelig for fisken å oppdage vann. Sånn sett minner kommentaren veldig om filmen «Oppdrag Nemo».

Dette bringer meg over til mitt andre poeng. Underveis i kommentaren blir det gradvis vanskeligere for meg å ignorere de forbløffende mange fellestrekkene mellom Joacim Lunds Giske-kommentar og filmen om den tapre klovnefisken Nemo som trosser egne begrensninger og begir seg ut på dypet for deretter å bli fanget av en scubadykker og plassert i et akvarium på et tannlegekontor. For mens Nemo hadde en finne som var litt kortere enn den andre, manglet Aftenpostens kommentator en skarp penn – i alle fall denne søndagskvelden.

I tillegg hadde begge en overbeskyttende far. Joacim Lunds svar på klovnefiskpappa Marlin var hans egen fornuft som helt sikkert fortalte ham at han ville ha det bedre om han holdt seg på det trygge korallrevet – det vil si kommentarer om ferskvareutvalget på Mathallen – og at det allerede var skrevet mer enn nok kronikker om Trond Giske. Mer enn nok.

Men likhetene slutter ikke der. Mens pappa Marlin og hans glemske venninne Dory må passere en tilsynelatende ugjennomtrengelig mur av giftige maneter for å redde sin sønn, må Aftenpostens lesere trenge gjennom Espen Egil Hansens betalingsmur for å få tilgang til disse saftige analysene.

Den observante leser vil allerede nå forstå at Marlin og Dorys forsøk å bli med i den Øst-Australske Undersjøiske Strømmen uten å bli knust av migrerende havskilpadder representerer Joacim Lunds forsøk på å gå viralt med sine Star Wars-referanser. Og at scenen der femti måker roper «min!» og sloss om å sluke filmens hovedpersoner hele er argumentenes ublide møte med den nådeløse twitterfeeden.

Sist, men ikke minst, må vi ikke glemme tannlegens niese Darla, som dukker opp mot slutten av filmen – akkurat da Nemo ikke trodde ting kunne bli verre – og gjør alt verre. Drevet av en salig blanding av hyperaktivitet, uforsiktighet og misforstått kjærlighet buser hun inn i historien akkurat da det eneste de utmattede sjødyrene trenger er ro og fred. Darla er meg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook