LITEN SELVINNSIKT: Lizzy Caplan, Kirsten Dunst og Isla Fisher spiller fallerte dronningbier i «Utdrikningslaget». De skylder konsekvent på verden i stedet for å ransake seg selv.
LITEN SELVINNSIKT: Lizzy Caplan, Kirsten Dunst og Isla Fisher spiller fallerte dronningbier i «Utdrikningslaget». De skylder konsekvent på verden i stedet for å ransake seg selv.Vis mer

De slemme jentene

Kvinnelig aggresjon i komediene hylles som forfriskende. Er den dét?

Norge har fått en selverklært flink pike som ny kulturminister. Men på kinolerretet er det de andre som herjer, de utålmodige, skuffede, sjalu og slemme jentene.

Det kan se ut som om Cameron Diaz og Charlize Theron startet en trend da de spilte i henholdsvis «Bad Teacher» og «Young Adult», som selvsentrerte og hensynsløse damer som instinktivt klandret verden snarere enn seg selv for alt som ikke gikk som de ville. Denne uken var det kinopremiere på den svarte komedien «Utdrikningslaget», der Kirsten Dunst, Lizzy Caplan og Isla Fisher tar ut alle sine frustrasjoner og alt sitt sinne i bryllupet til en «venninne».

Trenden med feminint ondsinn på film har blitt møtt med adjektiver som «herlig» og «forfriskende». Og kanskje er det dét, i et populærkulturhistorisk perspektiv. Underholdningsfilmer har siden filmens spede barndom vært fulle av mystisk smilende drømmedamer, skikkelige eller smakfullt uskikkelige jenter som tar imot helten etter at han har reddet verden.

Det er egentlig først de siste årene, etter at kvinnelige komikere som Tina Fey, Diablo Cody, Sarah Silverman og Amy Poehler har blitt stjerner, at kvinnelighetens kullsorte sider har blitt skjøvet frem i forgrunnen av mainstreamkomediene. «Mean Girls» fra 2004, som Fey skrev manus til, var et skarpt startskudd. Før dét kunne kvinners innbyrdes, harde oppgjør først og fremst studeres i Fay Weldon-filmatiseringer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sjangeren er forhåpentlig kommet for å bli og føles som en nødvendig utvidelse av kampsonen. Men det er også grunn til å sette spørsmålstegn ved jubelen som blir disse damene til del. Dårlig oppførsel er dårlig oppførsel, enten det er kvinner eller menn som står for den, og det er knapt grunn til å heie den frem som et feministisk fremskritt. Og om dette er et nytt fenomen på film, er det ikke akkurat noe nytt i livet. De fleste kvinner har støtt på den smilende brutaliteten tenåringsjenter imellom.

Samtidig er det utvilsomt noe svært cinematisk over de sinte jentene. En hovedperson som ikke holdes tilbake av anstendighet, empati eller etikette, blir overrumplende direkte, og kan bringe det ubehagelige og uuttalte opp i dagen på en måte mer hensynsfulle mennesker ville latt være.

Når de slemme jentene holder på interessen gjennom en hel film, når de beholder en smule sympati selv om de jobber hardt for å miste den, har det å gjøre med flere faktorer. Den første er at agget mot omgivelsene ofte har sammenheng med at de selv er langt fra lykkelige, at de har en sterk selvforaktende åre som er vanskelig ikke å føle medynk med. Den andre er at sinnet deres har en viss tiltrekningskraft. Ingen vil være som Regan (Kirsten Dunst) i «Utdrikningslaget», men noen ønsker seg kanskje en liten dose av hennes usentimentale utålmodighet.

Susan Nolen-Hoeksema, professor i psykologi ved Yale, er blant dem som mener at kvinner er mer tilbøyelige til depressiv grubling enn menn. Kvinner har det med å skylde på seg selv der menn i større grad klandrer en urettferdig verden. Selvransakelsen er i mange tilfeller langt å foretrekke fremfor den utadrettede, destruktive aggresjonen. Men den kan også være lammende, passiviserende. For mange må det en modningsprosess til før de våger å legge ansvaret på andre enn seg selv, på mobberen eller overgriperen, eller, for den saks skyld, verdens vilkårlige ørefiker.

Kvinnene i «Utdrikningslaget», «Young Adult» og «Bad Teacher» reagerer på livets kilevinker med å smelle tilbake. Det er ikke så konstruktivt i lengden. Men det er morsomt å se på.

DESTRUKTIV: Charlize Theron skydde ingen midler i «Young Adult».
DESTRUKTIV: Charlize Theron skydde ingen midler i «Young Adult». Vis mer