De små tings politikk

Sannelig godt noen orker, sånn at jeg slipper.

Illustrasjon: FLU HARTBERG
Illustrasjon: FLU HARTBERG Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det hender jeg lurer på hvorfor folk takker ja til politiske verv. Særlig lokalpolitisk. Etter å ha sett hvilke bunker med sakspapirer det er meningen at de skal orientere seg i – etter at de er ferdig med jobb, har hentet unger, lagd middag, sett over leksene og kanskje henta minst en av dem på fotballtrening – har jeg tenkt det samme om dem som jeg har tenkt om den jevne bonde: Det er sannelig godt at de orker, sånn at jeg slipper.

Derfor snakker jeg aldri stygt om bønder, som stort sett jobber mer, tjener mindre og må stå opp mye tidligere enn meg eller noen av naboene mine. Og jeg snakker sjelden stygt om politikere (her finnes det, må jeg innrømme, unntak. Men jeg vil insistere på at det er på bakgrunn av handlinger og utsagn, og ikke som en betegnelse på standen som sådan). Jeg nikker til og med vennlig til han som, i forkant av hvert valg, kommer på døra mi og gjerne vil at jeg skal stemme Venstre. Som jeg sier til ham: Det kommer nok ikke til å skje før jeg blir så skral i hodet at jeg, ved en feiltakelse tror at Venstre er et venstresideparti. Men tusen takk for at du gidder.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer