- De snakker ustanselig om at de er homofile

«Weekend» klarer ikke helt å bryte ut av «skeiv film»-nisjen

FILM: To bleke, britiske gutter treffer hverandre under en overskyet, britisk himmel, og noe oppstår i møtet. Russell (Tom Cullen) og Glen (Chris New) tilbringer natten sammen, så nesten hele den påfølgende helgen, mens de sakte kommer nærmere hverandre. Men tiden er stadig i ferd med å løpe ut for dem. Glen skal nemlig reise til USA mandagm morgen, og bli borte i to år.

Rygger unna
«Weekend» er en lavmælt romanse, tett og troverdig, uten svulstigheter og store ord. Den viser hvor vanskelig det kan være for to mennesker å finne sammen, selv om ingenting egentlig står i veien for dem. Russell og Glen er begge forlengst ute av skapet, og har venner som aksepterer dem. Men særlig i den bråkjekke Glens bakgrunn hintes det om såre opplevelser som gjør at han rygger unna det intime og forpliktende.

«Skeiv film»
Samtidig gjør nettopp dette at «Weekend» ikke helt klarer å bryte ut av «skeiv film»-nisjen, til tross for regissør Andrew Haighs uttalte ønske om å gjøre nettopp dét.

Haigh sa i et intervju i Dagbladet i går at legningen bare er en liten del av de unge mennene i hovedrollene. At de er mye mer enn som så. Det er de sikkert. Men de snakker i alle fall ustanselig om nettopp at de er homofile og om erfaringer og dilemmaer knyttet til dette. De andre sidene deres virker mindre interessante for regissøren.

Å forsone seg med sin egen minoritetslegning er en fundamental og interessant prosess, og Haigh og skuespillerne turnerer den med klokskap, men makter ikke helt å løfte problemstillingene opp til punktet de det føles relevante for de av oss som ikke deler denne spesifikke erfaringen. «Weekend» er ingen ny «Brokeback Mountain».

Fattige Storbritannia
Haighs lyse, lite glamorøse bilder viser ingen nåde overfor det fattige, urbane Storbritannia à 2012. Dette er skrint jordsmonn, økonomisk og emosjonelt. Det er ikke rart den fåmælte Russell, med øynene fulle av lengsel, dras motstandsløst mot Glen og muligheten for nærhet som finnes der. Og det er nettopp når den viser frem den lange veien en sjenert mann som ikke er vant til å snakke om følelser må gå, for å nå frem til en annen person, «Weekend» er på sitt beste, og åpneste.

Men så er det ikke alltid nærhet er nok.