LAR STATEN SPARE: - Det er nesten litt besynderlig at forbrukerøkonomene har mindre innsikt i den menneskelige tilstand enn folk flest: de må da ha sett utslagene av den ofte nok. Ånden er villig, men kjødet er svakt, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
LAR STATEN SPARE: - Det er nesten litt besynderlig at forbrukerøkonomene har mindre innsikt i den menneskelige tilstand enn folk flest: de må da ha sett utslagene av den ofte nok. Ånden er villig, men kjødet er svakt, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB ScanpixVis mer

De snusfornuftige økonomiekspertene

Nordmenn som skatter for mye, vet hva de gjør.

Meninger

Det er en årviss sak i mediene rundt skattemeldingstider. Det viser seg nemlig at nordmenn velger å skatte for mye. I år har over en halv million fått igjen mer på skatten enn de ville fått om de ikke hadde bedt arbeidsgiver trekke en lapp eller prosent ekstra.

Spaltist

Oda Rygh

er er forfatter, blogger og journalist. Hun er utdannet samfunnsviter fra University of Edinburgh.

Siste publiserte innlegg

Dette får økonomiekspertene til å reagere selvsagt: renta skatteetaten gir deg på pengene du har plassert hos dem er nemlig veldig veldig lav. Det fornuftige ville selvfølgelig være å sette dem i høyrentekonto. Egentlig lønner det seg jo ikke å betale skatt på forhånd i det hele tatt: du kunne bare satt av den prosenten av inntekta på høyrentekonto og fått igjen den den litt mindre enn ene prosenten rente. Det er utrolig at folk ikke tenker sånn.

Dette er en totalt privilegieblind kritikk av menneskers rasjonelle valg, folk går med viten og vilje inn i denne dårlige dealen og de vet hva de gjør: For det første er det ikke mange hundrelappene du får igjen på høyrentekontoer for tida, selv om du stapper inn mange mange penger. Og de som tar dette proaktive valget betaler gjerne den lille summen. Fordi de kjøper noe. De kjøper seg trygghet. Og beskyttelse fra seg selv. Det er nesten litt besynderlig at forbrukerøkonomene har mindre innsikt i den menneskelige tilstand enn folk flest: de må da ha sett utslagene av den ofte nok. Ånden er villig, men kjødet er svakt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Store deler av den norske befolkningen sparer nærmest ikke i noe annet enn bolig. Et fåtall av oss har fond eller aksjer, og det er vel ikke store endringen selv om aksjesparekonto har en liten fordel. Et par hundre tusen av oss kjøper ferie på kreditt. Å ha husholdningsregnskap og budsjett og så følge det er det et mindretall av befolkningen som gjør. En undersøkelse fra respons analyse for et par år siden viste at bare 26% av nordmenn satte opp budsjett, dårligst i europa. Litt over halvparten av oss klarer å svare på enkle spørsmål om renters rente, i følge en undersøkelse gjort av agderforskning i 2016. Og det er de med minst kunnskap som har minst sparepenger og er minst sannsynlig at sparer i aksjer. Folk som går over fra AAP (betalt annenhver uke) til uføretrygd (betalt månedlig) risikerer å komme i økonomisk uføre.

Nordmenn som går til HR på jobben og spør om de kan trekke en tusenlapp ekstra i måneden vet hva de gjør. Det er rasjonelle grunner, enten det er fordi inntekta er ujevn og risikoen for baksmell er større, eller fordi de rett og slett kjenner seg selv. En mestringsstrategi på lik linje med å ha en lønnskonto separat fra brukskonto og betale seg selv ukelønn med automatisk trekk, eller frivillig kredittsperre.

Det samme maset kommer rundt sommertider og juletider: «Det er ikke halv skatt, du har betalt for mye». Ja, det er riktig det. Spørsmålet er om vi er villig til å se gjennom fingrene med denne paternalismen i solidaritet med de som ikke får til å spare på egen hånd. Er det verdt det for befolkningen som helhet at mange familier har mer å rutte med til jul?

Det er lett å være snusfornuftig, og å irritere seg grenseløst over å betale for mye skatt, en irritasjon jeg deler, for all del. Kanskje en opt-out-mulighet ville være en løsning, et kryss i et skjema under ansettelsesprosessen. Jeg vil ikke overbetale skatten min, og heller sette den inn i en bred portefølje med rentepapirer, velge meg ut noen indeksfond, og makse ut IPSen.

Det er det vi alle burde selvfølgelig. Bare spør økonomiekspertene.