SER MOT EN HØYERE HIMMEL: Russlands president Vladimir Putin og Kinas president Xi Jinping på Den røde plass i Moskva under den russiske seiersparaden for seieren i 2. verdenskrig, 9. mai i år. EPA/ALEXANDER ZEMLIANICHENKO / Scanpix
SER MOT EN HØYERE HIMMEL: Russlands president Vladimir Putin og Kinas president Xi Jinping på Den røde plass i Moskva under den russiske seiersparaden for seieren i 2. verdenskrig, 9. mai i år. EPA/ALEXANDER ZEMLIANICHENKO / ScanpixVis mer

De som aldri elsket Amerika

Kina og Russland har mange ting felles. Den viktigste er at de vil begrense og utfordre USAs posisjon i verden, skriver Morten Strand.

Kommentar

I MORGEN DEN russiske presidenten Vladimir Putin vertskap for lederne for verdens fortsatt voksende økonomier. Det er lederne i BRICS-landene - som er Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika - som møtes i Ufa i Ural. Ufa er en av Russlands mange millionbyer, og Putin vil vise sine partnere at Russland er mer enn mastodont-byen Moskva.

DEN VIKTIGSTE gjesten er Kinas president Xi Jinping. Han er en kjær gjest av mange grunner. For det første så deler Kina og Russland ei grense som er 2, 500 kilometer lang. For det andre så preges økonomiene av store statlige virksomheter og oligarker som får lov til å skumme fløten av økonomien så lenge de ikke kritiserer regjeringen. For det tredje så er Russland stor leveradør av olje og gass til Kina, og overtok tidligere i år rollen som den største oljesksportør til Kina. For det fjerde er Kina det viktigste markedet for den store russiske våpeneksporten, og Kina og Russland har hatt flere felles militærøvelser. Og så videre.

MEN DEN ALLER viktigste grunnen til at Xi er en kjær gjest er at han deler Putins brennende ønske om å begrense og utfordre USAs og Vestens globale innflytelse. De to ønsker intenst å utfordre USAs posisjon. Xi fordi USA muskulært støtter sine allierte i Øst-Asia i grensetvistene i Sør-Kina havet, og krever av Kina at de fjerner de kunstige øyene de har bygget i havet for å utvide grensa til havs. Putin fordi han er rasende for kritikken av Russlands Ukraina-politikk, og de sanksjonene som Vesten har innført.

MEN DET ER OGSÅ
en ideologisk dimensjon i samarbeidet. Kina er det kommunistiske diktaturet som åpnet opp økonomien, og nå har en stats-styrt kapitalisme som i motsetning til de vestlige økonomiene de siste åra har hatt en eventyrlig vekst, med en årlig vekst på mellom 7 og 15 prosent de siste 25 åra. Russland er landet som krasj-landet i en brutal kapitalisme på 1990-tallet, da et ord som demokrti kom i vanry for mange mennesker, men som under Putin har hatt en vekst på fra 6 til 10 prosent fram til det dramatiske fallet i oljepris, og de vestlige sanksjonene stanset veksten i 2014. I april sa statsminister Dmitrij Medvedev at sanksjonene har skapt en helt annen virkelighet for russisk økonomi. Han antydet også en pris, ca. 200 milliarder kroner, og sa at prisen vil bli mye høyere, hvis ikke sanksjonene løftes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET MAN KAN kalle den «post-kommunistiske økonomien» i både Kina og Russland har også i seg en ideologisk dimensjon. Den utfordrer den USA-inspirerte tanken om at demokrati, frihet og kapitalisme er den eneste veien til et saligere samfunn. Den statskontrollerte kapitalismen er mer effektiv enn den vestlige, kan kineserne og russerne si, og gjør det.

XI BYGGER SEG også opp som en sterk leder på en måte som gjør at vi igjen kan snakke om personkult, akkurat som Putin har gjort i Russland. Personkult og kontroll. Internett er en annen arena der Kina og Russland har en lik tilnærming. Kina har sin «brannmur», der ikke ønskede ord kan identifiseres og filtreres. Det samme jobber man med å innføre i Russland.

VED SIDEN AV Kinas økonomi er Kinas og Russlands fremste våpen for å utfordre USAs makt de to lands faste plasser i FNs sikkerhetsråd. Det gir dem vetorett, og en mulighet til å stå sammen i opposisjon til de vestlige landene, USA, Storbritannia og Frankrike. Dessuten så er Kina og Russland utsøkt høflige mot hverandre. Russland kritiserer ikke Kinas øy-bygging i Øst-Kina havet. Og Kina kritiserer ikke Russlands aktivitet i Ukraina. Verden er ikke så enkel som USA ville ha det til.