Oslo 20150904
Valgboden . DBTV s valgsending fra Eidsvolls plass . Bent Høie og Kjersti Toppe
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
Oslo 20150904 Valgboden . DBTV s valgsending fra Eidsvolls plass . Bent Høie og Kjersti Toppe Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

«De som har skal gives»

Flere regjeringer har slått fast at det er store sosiale helseforskjeller i dette landet. Helsevesenet bør ikke bidra til at de forskjellene blir større.

Meninger

At tykkelsen på lommeboka og utdanningsnivået avgjør hvor god oppfølging og behandling man får i helsevesenet, er knapt noen overraskelse. Men undersøkelsen fra Kreftregisteret, gjengitt i Aftenposten, er viktig dokumentasjon på noe de fleste har antatt. Undersøkelsen som er utført på 24 000 lungekreftpasienter, viser at det er 66 prosent større sannsynlighet for å bli operert, altså få en dyrere og mer kostbar behandling, dersom man tilhører samfunnets øvre sjikt.

Det er forståelig og forklarlig at like barn leker best, også hos legen. Men det er likevel uholdbart i et land der helsevesenet er finansiert av det offentlige, og der lek som lærd, fattig som rik, har en forventning om å få den beste behandling og oppfølging. Særlig når det kan stå om livet.

Selv om undersøkelsen er avgrenset til lungekreftpasienter, er det all grunn til å tro at forskjellsbehandlingen er utbredt i det øvrige helsevesenet, i skolen og i eldreomsorgen. Ressurssterke personer og deres pårørende vil ofte forlange det beste. Leger, lærere og bestyrere ved sykehjem kan ofte føle seg utsatt for ubehagelig press som kan løses ved å gi etter for krav om «særbehandling». Dessuten vil manges posisjon i samfunnet representere en mulighet for at de vil gå videre med saken, dersom de ikke får sine ønsker oppfylt. Ressurssvake pasientgrupper vil i mindre grad utgjøre en slik trussel og ikke like ofte føle avmakt i forhold til å stå på krava overfor autoriteter som leger og lærere nå engang er.

Å motarbeide disse tendensene er ikke lett. Trolig må det ekstradoser av etikk inn i profesjonsstudiene. I tillegg er det avgjørende at leger og lærere som praktiserer tilnærmet likebehandling har kollegial ryggdekning i sine institusjoner.

Pasienter må også øke sin bevissthet og stå mer på. Det er lettere sagt enn gjort. Kunnskap, ressurser og nettverk vil alltid påvirke graden av gjennomslag i store offentlige systemer. Det samme gjelder muligheten for å velge de beste klinikker og skoler på det private markedet. Det vil ikke folk flest ha råd til. I denne sammenheng er det viktig å peke på at befolkningsgrupper med lav inntekt og lav utdanning også har den laveste levealder. Flere regjeringer har slått fast at det er store sosiale helseforskjeller i dette landet. Helsevesenet bør ikke bidra til at de forskjellene blir større.

Bare til sist er vi jamsides og like, heter det i visa. Men da er det dessverre for seint.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook