De som hater Amerika

Det er tre år siden terrorangrepet på Wold Trade Center, men de antiamerikanske følelsene i den muslimske verden er like gamle som selve oppdagelsen av Amerika.

DE ANTI-AMERIKANSKE

følelsene her hjemme har en forholdsvis kort historie. Men i den muslimske verden er de like gamle som selve oppdagelsen av Amerika. Når man som utlending reiser rundt i USA, er det ett spørsmål som møter en overalt; «hvorfor hater de oss slik?» Å svare med My Lai eller Abu Ghraib er enkelt, men for de fleste mennesker her i verden befinner mørkets hjerte seg ikke i USA; det er europeisk. Helt slik Joseph Conrad påpekte i sin rystende roman «Heart of Darkness» fra 1902. I dag er det USA som er terrormål nummer én, og det finns et par gamle, stort sett glemte, forklaringer på hvorfor islamistene hater Amerika.

DEN BRITISKE

historikeren Sir Hugh Thomas nye murstein, «Rivers of Gold - The Rise of the Spanish Empire, from Columbus to Magellan» (Random, 2004), påpeker den nære sammenhengen mellom oppdagelsen av Amerika og den muslimske verdens svekkelse. Kort sagt bidro gullflommen fra den nye verden til en inflasjon som byråkratene i kalifens Damaskus ikke fant virkemidler mot, og den førte til at verdens pengemakt for første gang havnet på den lille halv-øyen av det veldige eurasiske kontinent som heter Vest-Europa. Den viktigste enkelt-grunnen til at man oppdaget Amerika, fremholder Thomas, var Christofer Columbus enestående evner som selger av en idé. At han var sjømann og navigatør med høye profesjonelle ambisjoner gjorde ham ikke spesiell. Det var mange skippere som plagde de spanske regenter Isabella og Ferdinand med vidløftige planer om å finne sjøveier både hit og dit. (Helt slik Vardø i sin tid ble grunnlagt som festning av Kristian IV for å forsvare hans «krydderhandel på Kina» etter den forventete oppdagelsen av Nord-Øst passasjen!).

COLUMBUS

virkelige genistrek, var at han som religiøs svermer overbeviste de to monarkene om at ved å finne sjøveien til Orienten kunne man oppnå to ting: Å svekke den muslimske verden gjennom å gjøre Silkeveien overflødig, ruinere handelshusene rundt Suez, og gjøre Spania uavhengig av araberne. Og dernest trumfesset: Pengene som krydderhandelen ville innbringe, skulle gå til finansiering av et korstog for å få Jerusalem over på kristne hender. Hele oppdagelsen av Amerika var altså tuftet på det kristne Europas ønske om å nedkjempe muslimenes makt. Og om det ikke er en fullgod grunn til å hate USA, er det i hvert fall en bit av en historisk forklaring man ikke bør se bort fra. I dag er USAs dominans i første rekke basert på økonomisk styrke, og for å finne roten til islamistenes hat mot amerikanernes penger, må vi helt tilbake til gresk antikk. Der lærer vi om den store hero Herkules, at han en gang satte seg i båten og dro så langt vest som det lot seg gjøre. Han nådde Gibraltar-stredet, der han reiste to store søyler, en på europeisk og en på afrikansk side. Slik ble klippeformasjonene ved utløpet av Middelhavet hetende «Herkules, søyler» for all ettertid.

GJØR MAN SÅ

et sprang i historien, frem til 1492, så maktet nevnte Isabella og Ferdinand både å kaste muslimene ut av Spania, og å erobre land på den andre siden av Gilbraltar-stredet. Dermed var det spanske imperium i besittelse av begge Herkules søyler, og det spanske riksvåpen (det er i sentrum av dagens spanske flagg) ble nå uformet med disse som sentrale komponenter. Men fordi verden utenfor stadig var det store ukjente intet, ble de to søylene omslynget av et banner - en sløyfe - hvor det sto «Non Plus Ultra», altså «intet ut over dette». Før året var omme hadde imidlertid Columbus seilt over salten sjø og oppdaget at det fantes atskillig utenfor Herkules, søyler, og teksten ble straks endret til «Plus Ultra» - «mer ut over dette». Så dør Isabella og Philip, og habsburgeren Karl V blir konge av Spania. Under ham blir myntvesenet i den nye verden nå organisert etter mønster av det man fant i Østerrike, ved at man brukte sølvgehalten i den böhmiske St. Joachimsthaler - i tysk dagligtale «thaler», spansk «dolár» - som normgivende.

England hadde på sin side nektet koloniene å utmynte penger (for å tvinge dem til å handle utelukkende med moderlandet), men etter USAs selvstendighet i 1776 var denne utbryterstaten omsider fri til å lage sin egen valuta.

MØNSTERET

var den vante, gangbare mynt i den nye verden - den spanske «dolár» - som fra starten av hadde vært preget med det spanske riksvåpen, altså Herkules søyler, utstyrt med sløyfen som sa «Plus Ultra»; «mer ut over dette». Amerikanerne var svært glade over sin nyvunne frihet, og utstyrte selvsagt ikke sin nye «dollar» med et fremmed lands riksvåpen. Men som skrift-symbol beholdt likevel dollaren de to Herkules søyler og sløyfen rundt dem som fortalte om en verden utenfor Gibraltar og alt det gammelkjente. Slik er historien om symbolet på USAs enorme materielle makt, $ , dollar-tegnet.

Men det er samtidig et symbol på muslimenes militære nederlag i 1492. Et nederlag som ikke er mer glemt enn at det i følge de fleste akademikere var den direkte årsak til at Madrid ble plukket ut som terrormål av al-Quaida den 11. mars i år. De menneskefiendtlige, farlige typene som bruker en stor og vidunderlig religion som Islam i sitt helvetes-ærend, de er svært opptatt av emner som disse. De terper dem for ungdommene i madrasene (Koran-skoler dit fattige muslimer sender sine barn, fordi de får mat i tillegg til gudsord der), og de bruker dem som utgangspunkt for sine aksjoner.

I VESTEN

synes vi det virker avleggs - til og med usannsynlig - at noen skal bruke slike fornminner som grunnlag for handling i dagens verden. Derfor blir vi like overraskete hver gang en ny aksjon finner sted. Ikke fordi vi er totalt uvitende om hva som kan skje, men først og fremst fordi vi ikke vil vite det.

Helt slik 11/9 i New York og Washington kunne inntreffe fordi ingen i USAs ansvarlige tjenester ønsket å tenke de ubehagelige tankene til ende (dette var den offentlig oppnevnte 11. september-kommisjonens konklusjon). Og disse eldgamle historiene om Columbus, Isabella, Karl V og dollaren, de utgjør dessverre noen av mange svar på dagens amerikanske spørsmål: «Hvorfor hater de oss slik».