ARV:  Et tilfeldig falt gode. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX
ARV: Et tilfeldig falt gode. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIXVis mer

De som ikke fortjener arv

Er det riktig at gjenlevende ektefelle kastes ut av eget hus for at barna skal få pusset opp?

Meninger

I lørdags-Dagbladet var det en artikkel om forslaget til ny arvelov, med tittelen «Dette betyr ny arvelov. Mer til ektefellen - mer til samboere - mindre til barna». Det er muligens vanskelig å selge aviser gjennom saklige framstillinger av hvordan nytt lovverk kommer til å fungere i praksis.

Da er det jammen godt man har dyktige journalister som evner å belyse nye lovutredninger med gamle kjønnsstereotypier. Hva gjelder artikkelens sensasjonelle appell har jeg bare én innvending - dere burde valgt en saftigere overskrift. For eksempel kunne dere innledet med: «Går vi mot en ny golddiggervennlig arvelov, tilpasset trofékonene og hentebrudene?».

I forslag til ny arvelov styrkes arveutgangspunktet for gjenlevende ektefelle, mens det svekkes noe for barna.

Forslaget skal blant annet muliggjøre at andrekona skal kunne bli boende i hjemmet når mannen dør, selv om han har barn fra tidligere ekteskap.

Dette aktualiserer selvfølgelig konflikten mellom stemor og særkullsbarn - i Dagbladet illustrert ved Tore Kjølsø (43) (krever pluss-innlogging), som er redd for arvebråk dersom han skulle komme til å etablere seg på nytt om ti år med en ung og vakker dame som krever sitt - og ved advokat Birgitte Schjøtt Christensen som synes det er viktig at partneren som skal arve har gjort seg fortjent til det. Hentebruden far fant i Thailand, er hennes eksempel på en kone som kanskje ikke fortjener arv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Arv kalles gjerne et tilfeldig falt gode. Det er et godt begrep. Vi går ikke rundt og kalkulerer med arvepenger vi en dag regner med å få. Vi sier ikke «jeg gir fattern ett år og fire måneder før han stryker med, så la oss begynne å se oss om etter noe større».

For fars nye kone, er arven av en ganske annen betydning. For henne handler det ikke om å bygge på huset eller kjøpe hytte ved sjøen. For henne handler det om hvorvidt hun kan bli boende i hjemmet sitt, eller om hun blir nødt til å flytte. La oss gå ut ifra at de fleste stabile parforhold er bygget på kjærlighet, og ikke en griskhet etter hverandres penger.

Det er leit for alle pårørende når noen dør. Poenget er bare at arven er av så enormt mye større betydning for den personen som er avhengig av den for å beholde boligen, enn for de som trenger den til å gjøre nye investeringer.

Min mening er at lovforslaget er godt på dette punktet. Det må selvfølgelig være lov til å mene annerledes. Men det er rimelig lavt å prøve å vinne debatten ved å sverte de kvinnene som sitter aleine igjen når menn dør.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook