Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

De som sprer hat, bør få med seg dette

Ytringsfriheten gir ikke rett til hat. Høyesterett har i to viktige dommer slått tydelig ned på hatefulle ytringer i sosiale medier.

UTSATT FOR HATEFULLE YTRINGER: Alle skulle vært godt i stand til å uttrykke våre synspunkter uten hatefulle utsagn som dette, skriver innsenderen. Høyesterett dømte i januar en kvinne til fengsel og bot for hatefulle ytringer mot bodøværingen og samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali (bildet). Foto: Henning Lillegård
UTSATT FOR HATEFULLE YTRINGER: Alle skulle vært godt i stand til å uttrykke våre synspunkter uten hatefulle utsagn som dette, skriver innsenderen. Høyesterett dømte i januar en kvinne til fengsel og bot for hatefulle ytringer mot bodøværingen og samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali (bildet). Foto: Henning Lillegård Vis mer
Meninger

Norge har i mange år hatt en i overkant høy terskel for å dømme hatefulle ytringer sammenliknet med hva vi menneskerettslig har både adgang og forpliktelse til. Vi er nå i ferd med å utvikle en rettspraksis som bedre ivaretar hensynet til de som utsettes for hat, ikke minst i sosiale medier.

Den ene saken Høyesterett nå har behandlet, gjelder grov, rasistisk sjikane mot en navngitt enkeltperson. Den fulle uttalelsen var «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk.» Den andre saken omhandlet sveipende, rasistiske uttalelser om hele grupper av mennesker, både muslimer og personer med mørk hud, med uttrykk av typen «steppe bavianer» og et ønske om at vi «fjerner disse avskyelige rottene».

Høyesterett anså ikke at ytringene hadde et meningsinnhold som er vernet av ytringsfriheten. I den første saken fastsatte Høyesterett en bot tilsvarende ca. én brutto månedslønn, i dette tilfellet 25.000 kroner. I den andre saken var ikke straffeutmålingen anket, slik at Høyesterett ikke kunne prøve denne. Høyesterett kommenterte likevel at straffen ville ha blitt høyere enn en bot på bare 12.000 kroner, som hadde blitt satt av lagmannsretten.

Det er dermed klart etablert at hatefulle ytringer i sosiale medier, over en viss terskel, skal gis en tydelig reaksjon, det Høyesterett kaller en «følbar» straff.

Dette er en positiv utvikling for alle som ønsker et åpent demokrati hvor flest mulig skal orke å delta, i en offentlig debatt som altfor ofte er preget av hat og sjikane. Argumentet om at hatefulle utsagn som dette, på noe vis skulle være vernet av ytringsfriheten, førte ikke fram. Tvert om, vil hatefulle utsagn, i kraft av sin intimiderende og krenkende karakter, gjøre skade på andre menneskers mulighet til å utøve sin ytringsfrihet.

Det er i utgangspunktet ingen tvil om at vernet mot hatefulle ytringer må balanseres mot ytringsfriheten. Samtidig snakkes det ofte som om ethvert inngrep i ytringsfriheten risikerer å bringe oss på kant med menneskerettighetene. Det er ikke riktig. Tvert om er hatefulle ytringer ekskludert fra ytringsfrihetens vern i utgangspunktet.

Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMD) sin artikkel 10 om ytringsfrihet, viser til at denne kan innskrenkes blant annet av hensyn til «å verne andres omdømme eller rettigheter». Vel så viktig er konvensjonens artikkel 17, som forbyr misbruk av konvensjonens bestemmelser til å fremme et formål som er i strid med konvensjonen. Dette betyr konkret at man ikke kan påberope seg ytringsfrihet hvis man eksempelvis sprer rasistiske eller hatefulle ytringer.

EMD har fattet en rekke avgjørelse i tråd med dette. Personer som i ulike land har blitt straffet for rasistiske eller hatefulle ytringer, har forsøkt å klage sakene inn for EMD. Domstolene har avvist mange av disse sakene, fordi retten anser dem som forsøk på misbruk av konvensjonen. Domstolen har gjentatte ganger reagert på at personer har prøvd å bruke ytringsfriheten som et forsvar for rasistiske ytringer.

Når forholdet mellom ytringsfrihet og hatefulle ytringer diskuteres i Norge, får man ofte et inntrykk av at dette spørsmålet knapt er behandlet fra før av. Realiteten er at det foreligger en omfattende rettspraksis fra øverste, juridiske nivå, og denne praksisen går stort sett i samme retning: Rasisme og hat er ikke beskyttet av ytringsfriheten.

Et ofte sitert eksempel er en sak fra Storbritannia, hvor en person hadde klistret opp en plakat fra British National Party (BNP) i vinduet sitt av tvillingtårnene i brann, og skrevet «Islam ut av Storbritannia – beskytt det britiske folk». Han ble dømt under britisk lov, og forsøkte å klage saken inn for EMD. Domstolen (i en avgjørelse fra 2004) avviste saken fordi han ikke kunne påberope seg ytringsfriheten til å spre hat. Domstolen anså tvert om, at hans handling var i strid med konvensjonens formål om å spre toleranse og ikke-diskriminering.

Et annet eksempel, fra motsatt fløy, er en sak hvor en talsperson for organisasjonen «Sharia4Belgium» hadde blitt dømt under belgisk lov for å oppvigle til diskriminering av, og vold mot ikke-muslimer. Han prøvde å ta saken til EMD, som likeledes (i en avgjørelse fra 2017) anså at han ikke kunne kreve ytringsfrihetens og konvensjonens beskyttelse for å spre et hatefullt budskap.

Menneskerettsdomstolen, og menneskerettskommisjonen før den, har vært konsekvent på denne tilnærmingen. Et tredje eksempel som stadig er å regne som rettspraksis, er fra 1979. Dette gjelder en sak fra Nederland, hvor en person hadde delt ut brosjyrer rettet til «hvite nederlendere», og hvor det ble argumentert for at ikke-hvite burde forlate landet. Vedkommende hadde blitt dømt under nederlandsk rett. Menneskerettskommisjonen avviste saken, akkurat slik domstolen seinere har gjort i liknende saker.

Det er også flere dommer fra EMD på at holocaustfornektelse ikke er vernet av ytringsfriheten. I praksis betyr ikke dette at vi nødvendigvis er pålagt å straffe holocaustfornektelse også her til lands – men det betyr at vi kan gjøre det, uten at det vil være i strid med ytringsfriheten, slik denne er nedfelt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

Det kan dessverre ikke utelukkes at noen aktører på ytre høyre fløy vil være bestyrtet over at man ikke kan utbasunere sitt hat mot medmennesker i grove ordelag. Realiteten er likevel at vi alle skulle vært godt i stand til å uttrykke våre synspunkter uten hatefulle utsagn som dette. Hvis man ikke klarer å uttrykke eksempelvis et kritisk syn på innvandring uten å ty til hatefull ordbruk, har man et alvorlig problem som ikke har noe å gjøre med den norske rettstilstanden.

Det er å håpe at de som sprer slikt hat i sosiale medier, får disse dommene med seg. Vel så viktig er det at alle som utsettes for det, eller som observerer det, nå vet at det er verdt å anmelde.