Norge har i mange år hatt en i overkant høy terskel for å dømme hatefulle ytringer sammenliknet med hva vi menneskerettslig har både adgang og forpliktelse til. Vi er nå i ferd med å utvikle en rettspraksis som bedre ivaretar hensynet til de som utsettes for hat, ikke minst i sosiale medier.
Den ene saken Høyesterett nå har behandlet, gjelder grov, rasistisk sjikane mot en navngitt enkeltperson. Den fulle uttalelsen var «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk.» Den andre saken omhandlet sveipende, rasistiske uttalelser om hele grupper av mennesker, både muslimer og personer med mørk hud, med uttrykk av typen «steppe bavianer» og et ønske om at vi «fjerner disse avskyelige rottene».
Høyesterett anså ikke at ytringene hadde et meningsinnhold som er vernet av ytringsfriheten. I den første saken fastsatte Høyesterett en bot tilsvarende ca. én brutto månedslønn, i dette tilfellet 25.000 kroner. I den andre saken var ikke straffeutmålingen anket, slik at Høyesterett ikke kunne prøve denne. Høyesterett kommenterte likevel at straffen ville ha blitt høyere enn en bot på bare 12.000 kroner, som hadde blitt satt av lagmannsretten.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger