DEBATT

De som sprer hat, bør få med seg dette

Ytringsfriheten gir ikke rett til hat. Høyesterett har i to viktige dommer slått tydelig ned på hatefulle ytringer i sosiale medier.

UTSATT FOR HATEFULLE YTRINGER: Alle skulle vært godt i stand til å uttrykke våre synspunkter uten hatefulle utsagn som dette, skriver innsenderen. Høyesterett dømte i januar en kvinne til fengsel og bot for hatefulle ytringer mot bodøværingen og samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali (bildet). Foto: Henning Lillegård
UTSATT FOR HATEFULLE YTRINGER: Alle skulle vært godt i stand til å uttrykke våre synspunkter uten hatefulle utsagn som dette, skriver innsenderen. Høyesterett dømte i januar en kvinne til fengsel og bot for hatefulle ytringer mot bodøværingen og samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali (bildet). Foto: Henning Lillegård Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Norge har i mange år hatt en i overkant høy terskel for å dømme hatefulle ytringer sammenliknet med hva vi menneskerettslig har både adgang og forpliktelse til. Vi er nå i ferd med å utvikle en rettspraksis som bedre ivaretar hensynet til de som utsettes for hat, ikke minst i sosiale medier.

Den ene saken Høyesterett nå har behandlet, gjelder grov, rasistisk sjikane mot en navngitt enkeltperson. Den fulle uttalelsen var «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk.» Den andre saken omhandlet sveipende, rasistiske uttalelser om hele grupper av mennesker, både muslimer og personer med mørk hud, med uttrykk av typen «steppe bavianer» og et ønske om at vi «fjerner disse avskyelige rottene».

Høyesterett anså ikke at ytringene hadde et meningsinnhold som er vernet av ytringsfriheten. I den første saken fastsatte Høyesterett en bot tilsvarende ca. én brutto månedslønn, i dette tilfellet 25.000 kroner. I den andre saken var ikke straffeutmålingen anket, slik at Høyesterett ikke kunne prøve denne. Høyesterett kommenterte likevel at straffen ville ha blitt høyere enn en bot på bare 12.000 kroner, som hadde blitt satt av lagmannsretten.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer