KUPP: Det er urimelig at Sara Danius må gå fra Svenska Akademien, etter å ha forsøkt å rydde opp etter de som har forsømt seg. Foto: Jonathan Nackstrand / Scanpix / AFP
KUPP: Det er urimelig at Sara Danius må gå fra Svenska Akademien, etter å ha forsøkt å rydde opp etter de som har forsømt seg. Foto: Jonathan Nackstrand / Scanpix / AFPVis mer

Skandalen i Sverige:

De som vippet Sara Danius ut av Svenska Akademien, står igjen med et omdømme i ruiner

Horace Engdahl vant slaget, men styrer nå en skute uten ror og mast.

Kommentar

Noe viste seg å være råttent i Svenska Akademien. Men resultatet var at de som tok på seg hansker og vernebriller og prøvde å rydde opp, tapte kampen. Sara Danius, Akademiens «ständige sekreterare» som de siste årene har vært den som har annonsert hvem som vinner Nobelprisen i litteratur, trakk seg i går. Hennes avgang er en seier for Horace Engdahl, Akademi-medlem og tidligere ständige sekreterare, som fremstår som en ren maktspiller som har mobilisert hele sitt arsenal for å motarbeide Danius og hennes forsøk på fornyelse.

Engdahl er nær venn av mannen som utløste skandalen, franske Jean-Claude Arnault. Arnault er gift med et annet medlem av Akademien, poeten Katarina Frostenson. Han er også anklaget av atten kvinner for seksuell trakassering og overgrep, som dels skal ha foregått i leiligheter som eies av Akademien. Anklagene ble kjent i høst, men det hadde forlengst kommet varsler om Arnault på tidspunktet i forfjor da Engdahl uttalte til Dagens Nyheter at han så på sin franske venn som et forbilde: «Han lever det gode livet, han er nesten alene om å gjøre det, den eneste som har forstand».

Arnault og Frostenson eier dessuten begge en kulturorganisasjon som har fått midler av Akademien, noe som innebærer at Frostenson har tildelt penger til seg selv. Likevel har Engdahl motarbeidet Sara Danius’ bestilling av en uavhengig advokatrapport om forholdene i Akademien i kjølvannet av skandalen, fordi hun hadde bedt om den uten å forankre den i et flertall av de atten akademimedlemmene, «De Aderton».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et slikt flertall kunne fort sørget for at det ikke ble noen opprydning i det hele tatt. Engdahl kjempet også alt han kunne mot mindretallet som stemte for at Katarina Frostenson burde tre ut av Akademien, deriblant de tre som trakk seg etter at de hadde tapt avstemningen, forfatterne Klas Östergren og Kjell Espmark og historiker Peter Englund. Og i et rasende avisinnlegg anklaget han Danius for å være tidenes dårligste ständige sekreterare, fordi hun ikke hadde klart å holde Akademien «sammen».

Med andre ord: Det er viktigere å holde «De Aderton» ensrettede og internt beskyttende og lojale, enn å rydde opp i økonomiske misligheter og forholdene som ifølge anklagene har gjort at en som står Akademien nær har kunnet utnyttet deres lokaler og prestisje til å begå overgrep. Resultatet ble en ny avstemning mot Sara Danius, som endte med kompromissløsningen at både hun og Katarina Frostenson trakk seg. Dette betyr at Svenska Akademien nå er redusert til elleve medlemmer, noe som gjør at de ifølge sine egne, mange hundre år gamle regler er beslutningsudyktige. De må være tolv medlemmer samlet for å kunne ta avgjørelser. Ennå vet ingen hvordan denne siden av krisen skal løses.

Horace Engdahl er nå styrmann på en skute med revnede silkeseil og desimert mannskap, uten klar kurs. Han står igjen som seierherre i den interne maktkampen, men som taperen i omdømmekrigen. Etter Danius’ avgang kler kvinner og noen menn seg i knytebluser, den ständige sekreterarens signaturplagg, for å markere støtte til henne på sosiale medier. Også Peter Englund har lagt ut en knytebluse, på Instagram, med teksten «den var litt trang, men den gikk på». Desto mer oppsiktsvekkende er det at fire statsråder også har deltatt i kampanjen, og en kan spørre om regjeringsmedlemmer på den måten bør ta stilling i striden. Men også andre offentlige stemmer levner Engdahl liten ære.

Kulturredaktør Kristian Ekenberg i Gefle Dagblad påpeker at de av Danius’ støttespillere som trakk seg, tross alt har flere ben å stå på. «Peter Englund og Klas Östergens forfatterskap klarer seg uten Svenska Akademien», skriver Ekenberg. «Horace Engdahls hele identitet i svensk kulturliv består av det gullstøv som De Aderton har strødd over ham».

Det er ikke første gang den personen som opplever en strid som eksistensiell, går av med den kortsiktige seieren, fordi han satser høyere og kjemper mer desperat. Men det er en seier som har kostet dyrt og vil koste mer. For i øyeblikket er restene av institusjonen han ville bevare som den var, ikke i stand til å utføre sin viktigste oppgave: å kåre en nobelprisvinner i litteratur.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook