DEBATT

Debatt: Feminisme

De som virkelig svikter minoritetskvinnene

En positiv bivirkning av antifeminismens frammarsj er at det mobiliserer til motstand. Feminismen har knapt noen gang i historien vært så aktiv som nå. 

SVIKERNE: Heidi Helene Sveen skriver om antifeminismen i denne kronikken. Minoritetskvinnenes, og mennenes, virkelige svikere er de som forsøker å avskilte feminismen, mener hun. Foto: Privat 
SVIKERNE: Heidi Helene Sveen skriver om antifeminismen i denne kronikken. Minoritetskvinnenes, og mennenes, virkelige svikere er de som forsøker å avskilte feminismen, mener hun. Foto: Privat  Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I en VG-kronikk tar leder i Tankesmien Agenda, Marte Gerhardsen, et sjablonaktig og innholdsfattig «oppgjør» med kvinnebevegelsen, som hun anklager for å ha sveket minoritetskvinner.

Ikke bare tar hun feil, men angrepet er egnet til å skade det gode arbeidet som titusenvis av kvinner engasjerer seg i hver dag. I tillegg tilslører Gerhardsen hvem som virkelig utgjør et svik mot minoritetskvinner, nemlig antifeministene. Eller sagt på en annen måte: De som mener feminismen i det store og det hele har utspilt sin rolle, de som mener at den ikke har mer å tilby kvinner, visstnok fordi vi har oppnådd likestilling på alle de «viktige» arenaene.

Antifeminismens måte å tenke på gjør frihet til et individuelt spørsmål. Dersom du er kvinne og opplever at du ikke får den lederjobben du søkte på, eller at du får dårligere betalt enn dine mannlige kolleger, så er hinderet deg selv. Du har antakeligvis ikke gjort nok for å nå ditt mål. Strukturer som motarbeider kvinner eller etniske minoriteter finnes ikke.

Kjente navn blant antifeministene er Sylvi Listhaug, Kjetil Rolness, Asle Toje og Hanne Nabintu Herland. Samtlige har erklært at feminismen har utspilt sin rolle. De får følge av en bråte kommentarfeltskrigere, selvsagt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer