VELKOMMEN HJEM: - Som vi har savnet dere! sa kong Felipe VI til de frammøtte sefardiene da han undertegnet loven. Foto: EPA / EMILIO NARANJO
VELKOMMEN HJEM: - Som vi har savnet dere! sa kong Felipe VI til de frammøtte sefardiene da han undertegnet loven. Foto: EPA / EMILIO NARANJOVis mer

Savner ikke Sefarad:

De spanske jødene kan vende hjem etter 524 år

Etterkommerne etter de jødene som ble kastet ut av Spania i 1492 kan nå få spansk statsborgerskap. Men lengselen etter å vende tilbake til Sefarad er laber.

Kommentar

Spania vil med en lov fra i fjor gjøre opp den historiske uretten som ble gjort mot landets jøder da de ble landsforvist i 1492. Det Katolske Kongeparet, Fernando og Isabel, ga dem valget mellom å omvende seg til katolsk tro eller å dra. I 1492 bodde mellom 200 000 og 250 000 jøder i Spania. Flertallet lot seg omvende, i alle fall utad. Mellom 40 000 og 80 000 ble tvunget fra landet, ifølge nyere anslag. De dro i hovedsak til Maghreb, Balkan og Det Osmanske riket. Den osmanske sultanen mente Fernando og Isabel var vanvittige som jagde denne rikdommen fra landet.

De kalles sefardiske jøder. Sefarad er deres navn på Spania eller Iberia. Sefarad nevnes bare ett sted i Det Gamle Testamentet, i Obadjas Bok, men ingen vet hvor det lå. Som navn på Spania og jødene der, kom det i bruk lenge etter utkastelsen, mener historikerne. Mange av sefardiene har i mer enn fem hundre år holdt fast ved den spanske kulturen og snakker ladino, som er kastiljansk fra 1400-tallet.

- Som vi har savnet dere! sa kong Felipe til de frammøtte sefardiene da han undertegnet loven i fjor.

Men fra loven trådte i kraft 1. oktober 2015 og til 4. august hadde bare en eneste safardi fått spansk statsborgerskap, mens ytterligere 256 søknader er ferdig behandlet. Bare 2 424 hadde søkt, opplyser Justisdepartementet, ifølge avisa El País. Pussig nok har Spanias regjering etter at loven trådte i kraft gitt spansk pass til 4 522 sefardier utenom loven av «byråkratiske grunner».

I alle fall er dette langt mindre enn ventet. Det kan finnes en halv million sefardier i verden, og det virker som mindre enn hundre tusen vil søke om spansk pass, anslo direktør José Benattoch i Verdens Sefardiske Union i januar. Isaac Querub, som leder Føderasjonen av Jødiske Samfunn i Spania, regnet med mellom 90 000 og 200 000 søknader.

Da diktatoren Primo de Rivera på 1920-tallet prøvde noe liknende med et dekret vendte rundt 3000 sefardier tilbake til Spania. Statsrettslig ble ikke Alhambra-ediktet av 1492 opphevet før i 1968 av diktatoren Francisco Franco. Da hadde jødene i hundre år hatt lov til å utøve sin religion.

Når sefardiene etter 524 år og drøyt 20 slektsledd nøler med å «komme hjem», har det opplagt mange grunner. De tilbys å ha dobbelt statsborgerskap. Men Spania er i økonomisk krise. Det koster noen tusen euro å reise til Spania og i avgift for å søke. Man må bevise å nedstamme fra safardiske jøder, som ikke er så lett. Man må avlegge en språkprøve på dagens spansk ved de spanske kultusentrene i utlandet, kalt Instituto Cervantes. Ladino og dagens spansk er ikke så langt fra hverandre muntlig, men temmelig ulike skriftlig. Det er ikke sikkert Miguel de Cervantes hadde klart språkprøven ved Instituto Cervantes.