Da regjeringa omsider la fram klimameldinga i vår, var alle enige utad om at den skulle danne grunnlag for et nytt og bredt klimaforlik på Stortinget. Men seint fredag ettermiddag ble det brudd i forhandlingene. I kulissene var det sjokk, vantro, fortvilelse og himling med øynene.  

Hva skjedde egentlig? Fortellingene spriker. De to blokkene gir hverandre skylda for at forhandlingene mislyktes og bruker klimakampen i et spill.

Den første versjonen kom fra de borgerlige partiene. I samlet flokk kunne de fortelle at regjeringspartiene hadde trukket seg. De rødgrønne hadde nesten ikke hatt noenting å gi. De kunne ikke imøtekomme de ambisiøse klimakravene fra Høyre, Venstre, KrF og Frp. Budskapet var at Venstre kan få til mer som miljøparti, ikke bare med Høyre, men også med Frp, enn det SV klarer å få til med Arbeiderpartiet. Frp er et seriøst parti som kan samarbeide. Høyre er de som klarer å samle flokken, og se, snart blir det ny regjering.

De rødgrønne slo hardt tilbake: De borgerlige ville egentlig ikke ha noe forlik, de var ikke enige en gang. De rødgrønne flyttet på milliarder, men ingenting var bra nok. De blå sørget for brudd ved å komme med krav i hundremilliardersklassen som var umulige å innfri.