KOMMENTARER

De steile fronters tid

Vårens lønnsoppgjør blir en thriller. Det handler mer om prinsipper og medinnflytelse enn om penger. Skjønt, kroner blir det.

FORBUNDSVISE OPPGJØR: Det betyr at Fellesforbundets Arve Bakke (t.v.) og hans motpart i NHO-foreningen Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, går i tottene på hverandre først. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
FORBUNDSVISE OPPGJØR: Det betyr at Fellesforbundets Arve Bakke (t.v.) og hans motpart i NHO-foreningen Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, går i tottene på hverandre først. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Det vil ikke være lønn som står høyest på dagsorden når LOs representantskap i dag vedtar krav og prinsipper for det forestående lønnsoppgjøret. I LO-NHO-området vil kampen like mye stå om arbeidstakernes innflytelse på pensjon - som LO-tillitsvalgte karakteriserer som «utsatt lønn». NHO nekter som kjent plent og vil ikke gi slipp på bedriftenes styringsrett over pensjonene.

Styringsretten arter seg slik at eksempelvis undertegnede i forrige uke fikk et skriv som forteller meg virkningen av at Berner Media Holding (som eier Dagbladet, en NHO-bedrift) har endret pensjonsordning. Virkningen er mange tusen kroner årlig i tapt pensjon. Kompensasjonen bedriften var villig til å gi, dekker bare deler av tapet. Vi - de ansatte - fikk et ord med i laget. Men ikke det siste. Bedriften sa hit, men ikke lenger. Ferdig med det.

Ganske surt med tanke på at pensjonsordninga er blant betingelsene som arbeidstakere legger vekt på når de velger arbeidsplass. I pressen økte bevissthetsnivået omkring dette for om lag ti år siden, da medlemmer av Norsk Journalistlag gikk til streik i et hovedoppgjør mot at bedriftene - med et pennestrøk - skulle kunne endre pensjonsordningene. Medlemsmassen var delt i spørsmålet. Særlig i Akersgata var streikeviljen lunken. Et «ran av pensjoner» ville ikke skje der, mente mange. Men streiken gikk sin gang. Vi oppnådde formuleringer i den sentrale avtalen som tross alt har tvunget bedriftene til å sette seg ved bordet uten at de har mistet styringsretten.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer