De sterkestes rett

Ti år gamle enere bør ikke få sette premissene i barnefotballen. Ikke Jan Bøhler (61) heller.

LÆRDOM: Jan Bøhler slakter Norges Fotballforbunds nye regler for barnefotball. Barn må lære å vinne og tape, sa han til VG søndag.


Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
LÆRDOM: Jan Bøhler slakter Norges Fotballforbunds nye regler for barnefotball. Barn må lære å vinne og tape, sa han til VG søndag. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer
Kommentar

Den første kampen jeg spilte tapte vi 23-1. Jeg var ni år og sto i forsvar. I forsøket på å stoppe motstanderne gikk ballen to ganger fra min fot og inn i nettet, bak venninna mi som sto i mål. Jeg gråt som en unge da kampen var ferdig. Jeg var jo en unge. I forbindelse med et forslag til nye regler for barn mellom seks og tolv år uttalte Arbeiderpartiets Jan Bøhler til VG søndag at barn må lære å tape og vinne. Han kaller det en viktig læring for livet. Han slakter også forslaget om at et lag som ligger under med fire mål skal få lov til å sette inn en ekstra spiller som motvekt.
 
AKKURAT DEN regelen kan skape mer rot og mindreverdighetsfølelse enn balanse, men logisk sett vil den gi bedre matching til de gode, i tråd med Bøhlers ambisjoner. «De gode vil jo ikke at dårlige spillere skal trekke dem ned», sier Bøhler, som mener de mindre gode vil føle at de ikke bør være på banen. Han er også mot at alle skal få spille i løpet av kampen og at det ikke er lov å toppe det ene dersom man har to lag i samme aldersgruppe.

ALLE SOM HAR vært på en fotballbane vet at han har rett i det første. Men det er ikke sikkert ti år gamle enere bør få lov å sette premissene. Det er ikke engang sikkert de har godt av det. Det kan også hende de gode tiåringene faktisk synes det er morsomst å spille med vennene sine, uavhengig av nivået på laget.

I den andre enden - hva vil økt topping og «profesjonalisering» gjøre med frafallet? Hvor mange orker å være middelmådige på et lag der å bli kåret til banens beste er alt som betyr noe fra man starter med idretten? Dessuten ser man flere fotballspillere som er middels gode i tenåra før de plutselig er best som tjueåringer. Det blir tidsnok fire treninger i uka og topping av laget. Det kan skje fra de er 13.

UTVIKLINGSANSVARLIG i Norges Fotballforbund Stig Inge Bjørnebye, støttet av kulturminister Hadia Tajik, er den edruelige stemmen: «Formålet er at kamper skal ha temperatur og jevnbyrdighet», sier han, derfor er målet større nivålikhet mellom lagene. Det er det beste for utviklingen. Han vet hva han snakker om, han var en av dem som modnet seint og «endte opp» på Liverpool.
Dette kan altså både gi oss de beste fotballspillerne og færrest barn med følelsen av ikke å telle med.

Man lærer uansett å tape og å vinne. På laget mitt, ble treningsoppmøtet notert og lest opp, i tillegg til banens beste. Det var noe også de svakeste på laget kunne hevde seg i, som ble verdsatt av treneren. Er det noe man ser i arbeidslivet, er det at de som jobber hardest får best resultater. Lagånd skapes ikke av bare å framheve de beste. Skal laget fungere som helhet, må man dra lasset sammen og alle må føle seg viktige.

Vi hadde lite frafall og seks år seinere kom vi på tredjeplass i Adidas cup, et uoffisielt NM. Det var ikke uten at det hadde blitt gradvis mer seriøst og flere treninger. Men vi hadde fått med oss mer enn overstegsfinter, vi lærte å spille kamper, både dårlige og bra, sammen.
De færreste blir fotballproffer. Men alle blir samfunnsborgere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.