Småpartia forsvinner: Om utviklinga fortsetter i samme retning, kan velgerne om noen år risikere å bare stå igjen med to-tre partier med stor sjanse til å bli representert, mot dagens seks-åtte, skriver Helge Skår. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Småpartia forsvinner: Om utviklinga fortsetter i samme retning, kan velgerne om noen år risikere å bare stå igjen med to-tre partier med stor sjanse til å bli representert, mot dagens seks-åtte, skriver Helge Skår. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpixVis mer

De store håver inn stemmer, mens småpartia avspises med smulene

Om mindretallsdiktatur og velgermakt.

Meninger

Enkelte snakker om begrepet «mindretallsdiktatur». Begrepet brukes gjerne av folk som mener at små partier får mer politisk gjennomslag enn de fortjener ut fra antall representanter. Noen ønsker disse små partia ut av politikken, og inntil for noen meningsmålinger siden kunne en rett som det var høre Frp-sympatisører ønske seg sperregrense på 10 prosent.

Om mindretallsdiktaturet faktisk eksisterer, er jeg usikker på. Men om det gjør det, er løsningen snublende nær: Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet har solid flertall sammen, så bare de blir enige er sakene i praksis vedtatt. En kan altså ikke gi småpartia noe som helst ansvar for det såkalte mindretallsdiktaturet, det er de store partia som tillater det å eksistere.

Hvorfor er jeg usikker på. Men valgforskning tilsier at de store partia på hver side i høyre/venstre-sidig blokkpolitikk øker i oppslutning, uavhengig av om blokka er i posisjon eller opposisjon, mens de små partia taper oppslutning. Det kan tyde på at de store partia er flinke til å få politiske debatter til å dreie seg om uenigheter dem i mellom. De setter dagsorden og håver inn stemmer, mens småpartia avspises med smulene. Større partier kan kanskje gi velgeren et enklere valg, ved at de kan bruke hverandre som tydelige trusselbilder. Dessuten har de nok størst propagandakapasitet. Det virker som de store på begge sider er opptatt av å opprettholde illusjonen om at det er dem valget står mellom, og de siste åra har de lyktes stadig bedre med dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Om en ser på historiske stortingsvalgresultater tilbake til 1906, og summerer oppslutninga til Ap, H og Frp, har denne variert mellom 49 og 75 prosent. Fire valg skiller seg ut: i 1981-85 og 2009-13 fikk de 74-75 % av stemmene. Andre partiers oppslutning er da tilsvarende lavere. Fem mindre partier, KrF, MDG, Sp, SV og V, vaker nå rundt sperregrensa. Det er stor sjanse for at ett eller flere av dem havner under sperregrensa på 4 prosent, noe som øker de store partias makt enda mer.

Om utviklinga fortsetter i samme retning, kan velgerne om noen år risikere å bare stå igjen med to-tre partier med stor sjanse til å bli representert, mot dagens seks-åtte. Partier er ikke verneverdige, men når partiantallet reduseres, vil makt flyttes fra valglokalet til partias indre liv.

I dag rekker småpartier knapt å snakke om egne løsninger, før det spørres om hvilken av de to store blokkene de vil støtte. Det preger òg debattene innad i småpartia. Om de velger side, vil de fort havne i en situasjon der de må være med på leken med å smiske for egen blokk, og stå sammen om å kritisere motsatt blokk. Splittelsen av sentrumspartia er trulig med på å forsterke denne tendensen.

Om blå og røde partier ble ferdige med å diskutere hva som er best av privat og offentlig, og om det er næringsdrivende eller ansatte som skal ha bedre vilkår, kunne en kanskje snakke om andre ting. Dagens fem små partier er sjølsagt til dels ganske ulike. Men de har noe viktig felles: De er grønnere og mer EU-kritiske enn de store. Og jeg har inntrykk av at flere av dem er generelt skeptiske til maktkonsentrasjon, uavhengig av om denne er offentlig eller privat. Dessuten får de ofte større oppslutning på valgomater enn ved valg, noe som kan tyde på at de har et uforløst potensiale.

I Sarpsborg kommune har det ved de siste fire kommunevalg vært svært nære på at Arbeiderpartiet har fått rent flertall i kommunestyret. De blå partia vil gjerne framstille det som at de som ønsker endringer i Sarpsborg må stemme blått. Dette stemmer ikke. Det er neppe heldig at ett parti får rent flertall. Men motsvaret på et langvarig dominerende styresett trenger ikke å være mer av det motsatte, ei justering kan være bedre. Gjennom flere koalisjonsregjeringer har ulike sentrumspartier hatt rolla som korrektiv/bremsekloss for de større partias planer. Det gir trulig viktige justeringer og en mer stabil politikk, enn om vi skulle veksle mellom rødt og blått flertallsstyre.

Småpartias viktige funksjon står i fare om de ikke øker oppslutninga. Her i Sarpsborg valgte de store partia å redusere antall kommunestyrerepresentanter fra 49 til 43, noe som har gjort småpartias situasjon vanskeligere. En av grunnene til reduksjonen sies å være at de store partia sliter med å få nok folk til å stille opp. Og det virker jo merkelig, når de får så mange stemmer.

Personlig stiller jeg for Senterpartiet. Vi mener at demokrati og grønne verdier er viktig. Jeg vil med dette oppfordre til å bruke stemmeretten, og gjerne vurdere å stemme på et parti med gode verdier, som kan være med på å øke politisk mangfold og konkurranse om stemmene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook