DEBATT

Bloggen: Skolestreik for klimaet

De streiker – hva skulle de ellers gjort?

Denne uka tar tusenvis av norske barn og ungdommer til gatene i skoletida. De streiker og krever politisk handling i møte med en pågående klimakrise. Selvsagt er det legitimt.

PROTEST: Når konsekvensene av en politikk man ikke selv kan påvirke ved valg, er så dramatiske, er det ikke rart at man leter etter andre måter å si fra på. Å benytte ytringsfriheten, protestere, er det mest åpenbare virkemiddelet, skriver Anna Kvam. Her er streikende elever utenfor Stortinget 22. mars. Foto: Tom Hansen / NTB scanpix
PROTEST: Når konsekvensene av en politikk man ikke selv kan påvirke ved valg, er så dramatiske, er det ikke rart at man leter etter andre måter å si fra på. Å benytte ytringsfriheten, protestere, er det mest åpenbare virkemiddelet, skriver Anna Kvam. Her er streikende elever utenfor Stortinget 22. mars. Foto: Tom Hansen / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Den svenske eleven og aktivisten Greta Thunberg begynte å skolestreike under den svenske valgkampen i fjor. Hun satte seg ned foran den svenske Riksdagen i skoletida og sa: hvorfor skal jeg lære, når noe av den viktigste kunnskapen våre beste forskere har å tilby, ignoreres av våre politikere? Sjelden har vel ordene for å beskrive den avmaktsfølelsen unge føler på, truffet bedre. Greta tente en gnist.

De siste ukene har millioner av ungdommer, over hele verden, streiket i skoletida for å gi de voksne en beskjed: vi er redde, vi krever handling. Som Natur og Ungdom selv sier det: hvis ikke nå, når? Hvis ikke vi, hvem? Og denne uka mobiliserer også norske ungdommer for fullt.

De streikende møtes av voksne mennesker som ber dem bli på skolebenken, som anklager dem for å hykle (de krever jo å bli kjørt til fotballtrening (...!)), forklarer dem at de er lurt av skremselspropaganda, roser dem for å engasjere seg uten å erkjenne at de unge krever de voksnes engasjement, eller velger å krangle med andre voksne om retorikk framfor faktisk å ta innover seg hva de unge sier.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer