De svakeste blant oss

Det får være grenser for hvor greie norske prester skal være mot folk som tigger.

RØD ELLER BLÅ: Ifølge Lavrans Kierulf (Frp) er det helt i orden at kirken snakker om «sånne ting alle er enige om». Eksempelvis krigføringen til IS og skolemassakren i Pakistan. Grensen for det politisk akseptable ser ut til å gå ved inngangen til Drammen, skriver Cathrine Sandnes i helgekommentaren. Illustrasjon: Flu Hartberg
RØD ELLER BLÅ: Ifølge Lavrans Kierulf (Frp) er det helt i orden at kirken snakker om «sånne ting alle er enige om». Eksempelvis krigføringen til IS og skolemassakren i Pakistan. Grensen for det politisk akseptable ser ut til å gå ved inngangen til Drammen, skriver Cathrine Sandnes i helgekommentaren. Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

«Om vi i vår velstand, lukker oss for verdens nød, blir julegleden grunn», sa prost Øystein Magelsson da han talte for Drammens kirkegjengere 1. juledag. I prekenen tok han utgangspunkt i et fattig barn som ble født i Betlehem for ca 2014 år siden, i en region og en tid preget av uro og okkupasjon. Herfra trakk han parallellen til verdens utsatte barn av i dag — i Somalia, Palestina, Pakistan, Nigeria og Syria. I tillegg, påpekte presten, omfatter verdens nød også dagens romfolk som tigger på kirketrappa i deres egen by.

For noen av oss kunne dette vært ord til tanker om ydmykhet og det de kristne kaller «nestekjærlighet» og «barmhjertighet», to høytidsstemte ord som med fordel kunne ha blitt mer hverdagslige og som de fleste ville tenke var trygt innenfor kirkens kjerneverdier. Skal vi tro lokalpolitiker Lavrans Kierulf (FrP) er dette imidlertid langt utenfor emner norske prester bør snakke om. «Jeg syns kirken i Drammen er for politisk, og for langt ute på venstresiden», sa han da han ble bedt om å kommentere prekenen. 

Siden Lavrans Kierulf pleide å twitre under navnet @engelenGabriel må vi anta at han er mer bibelkyndig enn de fleste av oss. Det får en til å lure på hvordan Det Nye Testamentet ville ha sett ut, dersom han fikk redigert ut alt som måtte minne om venstresidesnillisme og politikk. Vi må anta at en del av Jesus velgjerninger for tiggere, spedalske og skjøger ville ryke. Muligens med et unntak for skjøgen. Vi må regne med at utsagnet om den rike mannen og kamelen gjennom nåløyet anses som upassende. Og det er ikke usannsynlig at undergravingen av den tidens makthavere, som Jesus stadig vekk holdt på med, må forstås som politiske oppfordringer - som altså ikke passer inn i kirken.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer