Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

«De tar over Norge. Sammen», sa min framsynte venn

Senterpartiet/Frp-konflikten kan sette de andre partiene i skyggen. Hva skjer med norsk politikk da?

Kommentar

Noen er kanskje mer framsynte enn andre. Jeg skal ikke nevne navn, for da blir vedkommende altfor kjepphøy. Samme dag som Fremskrittspartiet varslet at de gikk ut av regjeringen, skrev hen omtrent noe slik:

Spol fram til 2021, etter stortingsvalget. Fire partier er på 20 prosent; Ap, H, Frp og Sp. Alt er kaos, ingen avklarte flertall. Da stiger Frp-leder Sylvi Listhaug fram, og peker på Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum som en god statsministerkandidat. Vedum takker for tilliten, og sammen blir de enige om at de kan lage mye felles politikk - mot den globale urbaniseringen. KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad ser at de mangler sju mandater for å få flertall, og at han har åtte.«»

Dermed er det gjort.

VIL IKKE SAMARBEIDE: Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum tror FrP blir et samarbeidsparti. Vis mer

Mens de kroppslige reaksjonene melder seg hos leserne - frysninger, enten av glede og velbehag, eller intens frykt - er det på sin plass å legge til at denne framtidsvisjonen er i overkant spektakulær. Den er nok ment som det også, bare så det er sagt.

Men den setter fingeren på en politisk tendens som har blitt tydeligere i tida som har gått etter Frp's exit. Etter å ha falt litt på de aller første målingene, har Senterpartiet bremset fallet.

I stedet ser vi nå tegn til at både Frp og Senterpartiet kommer styrket ut. Frykten blant enkelte i de andre partiene nå, er at Frp/Senterpartiet-konflikten skal dominere totalt. Der tanken først var at Frp og Senterpartiet kom til å kjempe om de samme velgerne, noe de også kommer til å gjøre, er vurderingen hos partistrateger like mye at duellen mellom Siv/Sylvi og Trygve kommer til å sette de andre i skyggen.

Hva skjer da?

På vei ut av regjeringen kopierte plutselig Frp-erne avis-kommentatorenes dom: Regjeringen var blitt grå og kjedelig. Det er antakelig første gang i historien at Frp-ledelsen og kommentariatet er samstemte.

Taperen i denne fortellingen var naturligvis Høyre. De har vært selve definisjonen på den grå massen - «limet» i regjeringen. Partiet har gjort mye for å lande på beina i tida etterpå. De har gjort rokkeringer i regjeringen og fått opp nye talenter i viktige posisjoner. Et nytt mannskap peker fram mot valget om halvannet år.

Internt går også debatten om hvordan partiet nå skal gjøre seg tydeligere, altså komme vekk fra den «grå» rollen. Vel vitende om at partiets velgere kanskje ligger lenger til høyre enn Høyres representanter, handler det i mange tilfeller om å tydeliggjøre områder som grenser opp mot Frp.

«Null liberalisering av innvandringspolitikken», forsikret arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen på vegne av Høyre-ledelsen i et presseoppslag nylig. Høyre vil også styrke seg på lov og orden, med Monica Mæland på plass som justisminister. På et folkemøte på Grorud i Oslo denne uka sa Erna Solberg at det kan bli aktuelt å innføre oppholdsforbud for gjenger i Oslo, der ungdomskriminaliteten har økt.

Det er forsåvidt en resikulering av et utspill Tor Mikkel Wara (Frp) som justisminister kom med i 2018, men nå er det statsministeren fra Høyre som fronter det.

Mot denne bakgrunnen virker helseminister Bent Høies forsøk på hyllest av den grå politikken tapper. I en debatt mot Sylvi Listhaug i NRK noen dager etter valget kalte han Lishaugs utfall mot «grå politikk» for «livstrøtt», og framhevet verdien av å lage konstruktiv politikk dag for dag til det beste for folk.

Den holdningen har alltid vanselige kår i den spisse, politiske debatten. De kan bli enda vanskeligere nå.

Hos Arbeiderpartiet er det antakelig like vanskelig. Der utsettes de for jevnlige, harde angrep fra Senterpartiet. Sist i Dagbladet i dag. Trygve Slagsvold Vedum dundrer til mot sin foretrukne regjeringspartners klima og industri-politikk, med en tynn trepunktsliste. Den ene er støtte til sukkeravgiften som hans egen helsepolitiske talsperson nylig var for, de to andre er egentlig samme sak: Acer og strømkabel til utlandet.

Ap må være den mest tålmodige sengepartneren i Norge, vel vitende om at det er vanskelige saker å svare opp når Vedum starter med kjeftingen. Denne uka svarte de på en annen måte: Ap vil stramme inn loven slik at det blir tillatt å skyte mer ulv.

Finnes det noe som bryter dette mønsteret? Selvsagt. Regjeringens nyhet i går om å øke Norges klimakutt fram mot 2030 til minst 50 prosent - kanskje opp mot 55 prosent, og Arbeiderpartiets interesse for regjeringens arbeid med klimakur, peker seg ut.

Den grå politikken har et nytt grønnskjær. Men står de imot når Senterpartiet og Frp sveiver i gang kjøttkverna i kampen mot endringer i landbruket for å redusere kjøttforbruket? Det blir ikke lett.