«ALICE MED FEENE»: Det første bildet jentene tok, var av Frances Griffiths med fire dansende feer foran seg. Feene hadde jentene laget ved å skjære ut pappfigurer og sette dem fast med knappenåler. Fotografiene skulle seinere skape furore i England. Foto: NTB scanpix / The Granger collection
«ALICE MED FEENE»: Det første bildet jentene tok, var av Frances Griffiths med fire dansende feer foran seg. Feene hadde jentene laget ved å skjære ut pappfigurer og sette dem fast med knappenåler. Fotografiene skulle seinere skape furore i England. Foto: NTB scanpix / The Granger collectionVis mer

Cottingley-jentene tok bilde av «feer»

De to unge jentene lurte Sherlock Holmes-forfatteren med «tidenes bløff»

Ved å manipulere en rekke fotografier startet de en debatt som varte i 66 år: Hadde de to jentene virkelig møtt feer i hagen sin? Denne uka ble bildene solgt.

De to kusinene Elsie Wright (16) og Frances Griffiths (9) var kontroversielle i 1917-tallets England. Selv Arthur Conan Doyle, Sherlock Holmes' «far», gikk på limpinnen.

Det skulle seinere bli kalt for «tidenes hoax», skriver The Guardian.

Fotograferte «feer»

Det hele begynte da de to unge jentene bestemte seg for å bevise at feer eksisterer. Det var seinsommeren 1917 i den lille landsbyen Cottingley, utenfor Bingley i Yorkshire.

AUKSJON: De originale fotografiene ble auksjonert bort hos Dominic Winter Auctioneers i Gloucestershire torsdag. De var ventet å bli solgt for 20 000 kroner, men endte opp med å gå for 219 000 kroner til sammen. Foto: Reuters
AUKSJON: De originale fotografiene ble auksjonert bort hos Dominic Winter Auctioneers i Gloucestershire torsdag. De var ventet å bli solgt for 20 000 kroner, men endte opp med å gå for 219 000 kroner til sammen. Foto: Reuters Vis mer

Elsie Wrights far var en ivrig amatørfotograf, så jentene hadde tilgang til et kamera. Ved hjelp av utskårne pappbiter og små knappenåler satte de opp en scene nær en bekk i enden av Elsies hage.

De tok to fotografier. Det første bildet ble tatt i juli, og viste Frances med fire «dansende feer» foran seg. Det andre fotografiet ble tatt i september samme år, og viste tilsynelatende Elsie som satt med en 30 cm høy dansende gnom.

Denne uka gikk bildene som var kjernen til en av forrige århundres mest kontroversielle og bisarre debatter under hammeren - til skyhøyt over forventet pris. Bildet av «feene» endte opp med en pris på 161.000 kroner på auksjonen, mens «gnomen» gikk for 58.000 kroner på en auksjon i Gloucestershire torsdag - om lag 10 ganger mer enn forventet til sammen, ifølge Guardian.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De må ha beveget seg

Det var Elsies far som framkalte bildene. Selv var han aldri i tvil om at bildene var falske.

Hadde det ikke vært for at hans kone Polly var av en helt annen oppfatning, kunne fotografiene ha endt opp i en skuff og blitt glemt over årenes løp.

Men Polly trodde at feer eksisterte. Så to år seinere tok hun med seg fotografiene til et foredrag i regi av den teosofiske foreningen i Bradford som skulle handle om feer og deres liv.

Edward Gardner, en av foreningens medlemmer fikk laget kopier av bildene som han solgte videre. Han fikk sendt bildene til en ekspert ved navn Sneller for nærmere undersøkelse. Om Sneller ble det sagt at han var en så dyktig ekspert på falske fotografier, at det han ikke visste om emnet, det var ikke verdt å vite.

Etter en gjennomgang var dommen fra Sneller klar:

- Denne fotografiplata er enkelteksponert. Disse dansende figurene er ikke laget av papir eller noe annet materiale. De er heller ikke malt på en fotografisk bakgrunn. Men det som virkelig setter meg ut, er at alle disse figurene har beveget seg under eksponeringen, skrev han i sin rapport, ifølge nettsida Unmuseum.

Det Sneller mente, var at kameraets lukkertid må ha vært lav, og at «feene» må ha danset og beveget seg, for at bildene skulle ha fått den uskarpheten som de framsto med. Slik begynte det som etter hvert skulle komme helt ut av kontroll.

Lurte Arthur Conan Doyle

Det var i 1920 at Sherlock-forfatteren Arthur Conan Doyle fattet interesse for fotografiene. Doyle var medlem av spiritualistbevegelsen, og trodde at de levende kunne kommunisere med de døde gjennom seanser og åndebrett.

Han ønsket først å bruke dem i en artikkel om feer som han hadde fått i oppdrag å skrive av Strand Magazine. Seinere skrev Doyle også boka «Coming of the fairies». Om fotografiet skrev Doyle følgende:

«Dette originale negativet er vurdert av ekspertfotografer til ikke å bære det minste preg av kombinasjonsarbeid, manipulering eller noe som helst som ville gjort det til noe annet enn et perfekt enkelteksponert fotografi, tatt i friluft under naturlige forhold.»

Delte meninger

Gardner og Doyle forsøkte så å verifisere bildenes ekthet ved å konsultere ulike eksperter innen fotografi. Gardner reiste til og med på besøk til Elsie Wrights familie, og skaffet til veie mer fotoutstyr slik at jentene kunne prøve å ta flere bilder av feene i hagen.

Det resulterte i tre nye fotografier, tatt sommeren 1920.

I 1921 besøkte også Geoffrey Hodson, som hevdet han var synsk, hagen i Cottingley der jentene mente de hadde fotografert feene. Han skulle se om han kunne kjenne tilstedeværelsen til de overnaturlige vesenene, skriver den britiske nettavisa The Telegraph and Argus. Han hevdet, akkurat som jentene, at han kunne se dem.

Arthur Conan Doyles artikkel skapte furore i det britiske forskermiljøet. Ledende forskere og forfattere hadde sine meninger om jentenes fotografier. Mens noen støttet unge Elsie og Frances, hevdet andre at fotografiene var falske.

Da kontroversen var på sitt absolutte høydepunkt, begynte flere kritikere å påpeke at man på fotografiet av Elsie og feene kunne se knappenåla som satt i en av pappfigurene. Ifølge BBC skal imidlertid Doyle ha tolket dette som en navel, og forklart det med at feene hadde det samme reproduksjonssystemet som mennesker.

Innrømte juks

Man stilte også spørsmål ved sannheten i jentenes påstander fordi de hevdet at de bare kunne ta bildene da de var alene. Dette forklarte imidlertid de som trodde på historien med at feene var svært sky skapninger som ikke turte å komme fram med mindre jentene var helt alene.

Debatten fortsatte i årevis.

Med ujevne mellomrom har historien vært tema i pressen, og jentene har stilt til flere intervjuer opp gjennom åra. Jentene tviholdt på sin historie om at fotografiene var ekte helt fram til 80-tallet.

Da innrømte de at feene i alle bildene bortsett fra ett var klippet ut fra boka «Princess Mary's Gift Book». Ironisk nok hadde Arthur Conan Doyle også bidratt med en historie i denne boka.

På tross av innrømmelsen er det fremdeles ett av bildene både Elsie Wright og Frances Griffiths hardnakket har hevdet at de aldri manipulerte. De hevdet også at Frances faktisk hadde sett en fe en gang. Arthur Conan Doyle fortsatte å tro på feer fram til sin død, skriver BBC.