Senkveld

De to var ikke problemet

Egentlig er det imponerende at «Senkveld» har holdt koken så lenge.

SENKVELD: Helene Olafsen og Stian Blipp entret Senkveld-scenen som programledere for første gang i 2018. Foto: Lars Eivind Bones
SENKVELD: Helene Olafsen og Stian Blipp entret Senkveld-scenen som programledere for første gang i 2018. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer
Publisert

Da Stian Blipp varslet sin avgang tidligere i år, stod TV 2 igjen med to alternativer: Legge ned «Senkveld», eller forsøke å revitalisere programmet med en eller to nye programledere. At de valgte den første løsningen, kan ikke ha kommet som noen stor overraskelse på veldig mange.

For det er jo ikke primært Stian Blipp og Helene Olafsens feil at seertallene har gått utforbakke de siste åra.

Nedoverbakken startet lenge før de tok over for Thomas Numme og Harald Rønneberg, som ledet programmet gjennom storhetstida. I toppsesongen 2008-09 kunne de komme opp i over én million seere på en kveld. I denne uskyldens tid sloss «Senkveld» mot «Skavlan» om herredømme over fredagstacoen, og Netflix og HBO var ubetydelige trusler på andre sida av lineærmuren. Men så kom vinteren snikende, og i fjor var det ikke lenger mulig å lukke øynene for den.

Lockdown og karantenehøst burde egentlig ha sørget for jubeltall. Hva annet har vi hatt å gjøre det siste året enn å se på tv, egentlig? Men et snitt på 380 000 seere, som var fasiten for høsten i fjor, eller 362 000 i vår, er ikke stort å juble for - ikke når vi snakker om et talkshow i primetime fredag kveld.

Enda verre er det at de aller fleste seerne ser programmet lineært, og ikke på TV 2 Sumo. Det tyder på at pila vil fortsette å peke nedover, ettersom flere og flere av oss nå velger å se på TV når det passer oss, i stedet for å følge kanalenes oppsatte sendeskjemaer. Og når mer og mer av tv-seingen foregår hos strømmetjenestene i stedet for på lineærkanalene, må kanalene satse på de programmene som fungerer best på strømmetjenestene deres. Noe annet ville vært bakstreversk.

CAMP SENKVELD: Helene Olafsen og Stian Blipp i 2018. Foto: Nina Hansen
CAMP SENKVELD: Helene Olafsen og Stian Blipp i 2018. Foto: Nina Hansen Vis mer

Dessverre er det nesten bakstreversk «Senkveld» har blitt de siste åra, målt opp mot den moderne tv-virkeligheten. Ironisk nok, for et program som startet som det unge og frekkere alternativet til de mer satte konkurrentene hos statskanalen.

Men den aldersgruppa som foretrakk «Senkveld» framfor «Skavlan» i gamledager, sitter i dag og scroller mellom sosiale medier, podcaster, og serier som er designet for å fange oppmerksomheten deres nesten med det samme de klikker seg inn med mobilen.

- Talkshows er litt sakte-tv, sa en bekjent til meg, da vi diskuterte «Senkveld»-exiten.

Det behøver ikke å være negativt i seg selv, vi har ennå ikke blitt så utålmodige at vi ikke tåler programmer som går i dybden, heldigvis. Men det færre og færre av oss har tålmodighet til, er programmer som verken går i dybden eller hekter oss umiddelbart. Hvorfor skal vi bruke tid på å se på pludrete lanseringsintervjuer med kjendiser som verken får kritiske spørsmål eller tid til å holde lange resonnementer?

«Senkveld» er et program som har forsøkt, og til tider lykkes, med å være mange ting på en gang: Underholdning og aktualitet, humor og journalistikk, for ikke å glemme kjendisprogramledere som byr på seg selv og er like mye i fokus som gjestene de møter i studio. Men det gjør det også til et utydelig program, i møte med hakket mer rendyrkede konsepter, som humorshowet «Kåss til kvelds» og snakke ut-programmet «Lindmo». Det har heller ikke like stor samlende appell som familieprogrammer som «Mesternes Mester» og «Alle mot én».

Egentlig er det imponerende at «Senkveld» har holdt koken så lenge som det har gjort - fra den spede barndommen med Tommy Steine og HC Andersen i 2001, via Thomas og Harald mellom 2003 og 2018, og til Helene og Stian i dag. Akkurat dét er en prestasjon som de to sistnevnte må få sin del av æren for.

«Senkvelds» største problem er neppe at programmet har fått nye programledere, men at det fortsatt inneholder for mye av det samme gamle.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer