Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Narkotikamisbruk

De trenger hjelp, ikke jaging

Ikke skyld Vaterlands narkotikamarked på mennesker med avhengighet.

ELGSLETTA: Det paradoksale er at politiet selv bidrar til at de avhengige har forflyttet seg til Vaterland, skriver innsenderen. Elgsletta Park ved Akerselva, skulle være et tilbud til barn og ungdom i området, men er blitt et møtested for narkomane. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ELGSLETTA: Det paradoksale er at politiet selv bidrar til at de avhengige har forflyttet seg til Vaterland, skriver innsenderen. Elgsletta Park ved Akerselva, skulle være et tilbud til barn og ungdom i området, men er blitt et møtested for narkomane. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Sammenstimlingen av rusmiljøet bestående av voksne med avhengighetslidelser og et yngre innvandrermiljø som selger cannabis på Vaterland vekker bekymring, melder Dagbladets Gunnar Thorenfeldt: «Sentrumsbarnas skuldrer er for små til å bære de voksnes rusproblemer.» Hjelpeorganisasjoner ber om mer politi.

Å snevert tilskrive utfordringen til de rusavhengige, og å løse det med mer politi, viderefører imidlertid et halvt århundres misforståtte narkotikapolitikk. Syndebukker pekes ut og angripes, for det vi bør forstå som å være et strukturelt problem.

Med pasientrettighetene og den kommende «Rusreform – fra straff til hjelp», har vi anerkjent at stoffavhengighet er en sykdom, og ikke et kriminelt problem hvor avhengighetslidende oppfattes å ruse seg av lyst og dårlig vilje, til skade for barn.

FN anerkjenner at rundt ti prosent brukere av ulovlige stoff, utvikler avhengighet hvorav mange har opplevd barndomstraumer; overgrep, mobbing, marginalisering eller fattigdom. Det burde vekke skam når vi gjenfinner disse i en forkommen tilstand utendørs, og møter dem med ytterligere skadepåføring via kriminalisering.

Marginalisert ungdom risikerer å utvikle avhengighet. Politiet er bekymret for «at tunge narkotiske stoffer skal spres inn i ungdomsmiljøene». Det paradoksale er at politiet selv bidrar til at de avhengige har forflyttet seg til Vaterland.

Mindre cannabis på markedet øker også faren for at de unge forsøker tyngre stoff og medfører høyere overdoserisiko for de avhengige. Sidebruk med beroligende eller alkohol, innebærer livsfarlige blandinger.

Et mål med reformen er å forminske rusmiljøet via økte hjelpetilbud. Sjansen for å lykkes er lav. Regjeringen har ikke villet utrede lovlig regulering. Utendørs omsetning er en indirekte konsekvens av forbudet. Politiet tar bare fire prosent og makter ikke å fjerne markedet eller å skremme folk fra illegal smertelindring.

Foreningen for human narkotikapolitikk foreslår en kompromissløsning med Elgsletta som et sted der politiet bør vise toleranse. I takt med at avhengige trenger hjelp, ikke jaging.

Sentrumsbarns skuldrer er for små til å bære en feilslått narkotikapolitikk. Tilsvarende alkohol, må politikken endres henimot regulert omsetning av stoffene så marked og bruk flyttes innendørs. I tillegg kan vi alle bidra med å holde barn borte fra uheldig ruspåvirkning gjennom å begrense eller velge bort rekreasjonsrus, også alkoholbruk.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!