VÆRFAST: Varsleren Edward <b>Snowden er politisk værfast i Russland og en vanskelig fredspriskandidat.</b>&nbsp;Foto: Svein Ove Ekornesvåg /NTB Scanpix
VÆRFAST: Varsleren Edward Snowden er politisk værfast i Russland og en vanskelig fredspriskandidat. Foto: Svein Ove Ekornesvåg /NTB ScanpixVis mer

De «umulige» kandidatene

Klokka 11. 00 blir det kjent hvem som vinner årets Nobels fredspris. Problemet i år er at kandidatene stort sett er politisk «umulige».

Meninger

Varsleren Edward Snowden er en klar kandidat som har stor støtte blant annet i EU-parlamentet. Men hans kandidatur er vanskelig i forhold til Nobelkomiteen fordi han framfor noen er kandidaten til Europas venstreside. Snowden lekket i 2013 store mengder hemmelige dokumenter som avslørte at amerikanske myndigheter driver med massiv overvåking av egen og andre lands befolkning gjennom tele- og datatrafikk.

Etter en dramatisk flukt fra Hongkong kom han til Russland, der han har fått politisk asyl. Med tidligere Høyre-leder Kaci Kullmann Five som leder av Nobelkomiteen er det lite sannsynlig at Snowden vinner årets fredspris.

Dagbladet støtter Snowdens kamp på lederplass.

Umulige Colombia

En annen het kandidat er fredsavtalen for Colombia. Men den på mange måter sensasjonelle fredsavtalen mellom geriljabevegelsen Farc og regjeringen ble stemt ned med knappest mulig margin i en folkeavstemning sist søndag. Det vil være nærmest utenkelig å gi fredsprisen til en avtale som folket nettopp har stemt ned.

Colombianerne stemte nei til fredsavtalen. Her en som var for. Foto: AP/NTB/Scanpix
Colombianerne stemte nei til fredsavtalen. Her en som var for. Foto: AP/NTB/Scanpix Vis mer

- Det kan ikke bli Colombia nå. Timingen blir så feil, og det blir nesten en kritikk av folkeavstemningen, sier Kristian Berg Harpviken, direktør ved Fredsforskningsinstituttet i Oslo, PRIO, som hvert år har sin topp-fem-liste over mulige fredsprisvinnere.

- Lite begeistring

Tre av de fire siste årene er det organisasjoner som har vunnet (Den tunisiske dialog-kvartetten 2015, OPCD (Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons 2013 og EU i 2012) - mens Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi delte prisen i 2014.

- Nå er tre av de fire siste fredsprisene vunnet av organisasjoner. Det skaper lite begeistring i verden, mener Harpviken.

Samtidig klarer ikke fredsdirektørene å peke på så mange åpenbare personer til årets fredspris.

FLERE FAVORITTER: Med 376 kandidater er det rekordmange nominerte til årets Nobels fredspris. Her er noen av de største favorittene blant eksperter og bettingselskaper. Video: NTB Scanpix Vis mer

Vanskelige hvite hjelmer

De hvite hjelmene i Syria redder liv under livsfarlige omstendigheter i de opprørskontrollerte områdene. Men deres kandidatur kan ha blitt svekket av påstander om at noen av De hvite hjelmene har hatt et for nært forhold til terrororganisasjonen al-Nusra fronten.

Avisa The Guardian anbefalte i går på lederplass at De hvite hjelmene burde få Nobels fredspris.

Hvite hjelmer redder liv. Foto: AFP/NTB/Scanpix
Hvite hjelmer redder liv. Foto: AFP/NTB/Scanpix Vis mer

- Er en bra organisasjon som er blitt sjekket ordentlig i sømmene. Men ser ikke helt at den har noen individer som kan bære fram prisen. Her ligger ikke dype refleksjoner bak, men organisasjon vokste opp som instinktiv reaksjon på situasjonen i Syria. Eneste er at dette kanskje er en av får ikke-vold-organisasjoner som er igjen i Syria, sier Harpviken.

Merkelig med Merkel

Den tyske forbundskansleren Angela Merkel var lenge en kandidat man snakket om. I fjor høst åpnet hun Tysklands grenser for flyktninger som var strandet i Ungarn og ellers i Sentral-Europa. Det var en humanitær gest som ble lovprist av deler av Europas venstreside.

Angela Merkel. Foto: NTB/Scanpix
Angela Merkel. Foto: NTB/Scanpix Vis mer

Men snart snudde stemningen seg mot Merkels åpne politikk, og den konservative forbundskansleren satsen i stedet alt på å stenge flyktningstrømmen med å få en avtale med Tyrkia om ikke å slippe flyktninger over havet til Hellas. Det vil av mange bli oppfattet som litt falskt og umusikalsk hvis Merkel skulle få prisen.

Mulig med Iran og Russland

President Obamas store utenrikspolitiske triumf er atomavtalen med Iran. Avtalen fra høsten 2015 har begrenset Irans mulighet til å utvikle og sette sammen atomvåpen. Sjefforhandlerne Ernest Moniz og Ali Akbar er foreslått som vinnere av årets fredspris. Harpviken er ikke avvisende til at de to kan vinne prisen. Avtalen har også bragt Iran ut av den lange politiske isolasjonen.

- Jeg har satt de teknokratiske sjefene på min liste, for å fjerne en pris fra det politiske ansvaret. Iran tror jeg er veldig aktuelt, sier Harpviken.

Den russiske menneskerettighetsaktivisten Svetlana Gannusjkina er kandidat også i år. Hun har bemerket seg med å arbeide for migranters og flyktningers rettigheter i Russland. Og hun er en av grunnleggerne av Russlands viktigste menneskerettighetsorganisasjon Memorial. En pris til henne vil derfor også rette søkelyset mot den stadig mer problematiske politiske utviklingen i Russland under president Vladimir Putin. Mange vil mene det er på tide.

Russiske Svetlana Gannusjkina. Foto: Reuters/NTB/Scanpix
Russiske Svetlana Gannusjkina. Foto: Reuters/NTB/Scanpix Vis mer

- Det ville være veldig interessant. Hun har jobbet hardt for menneskerettigheter, forsoning og flyktningsituasjon hele livet, og var aktiv da det gjaldt historisk forsoning, både i Sovjetunionen og i Russland, sier Harpviken.

Uår for fred?

Pave Frans er en kandidat også i år. Her er Harpvikens kommentar til det:

- Jeg har ikke så stor tro på det, for jeg ser ikke at han har utmerket seg så spesielt at prisen skal gå til den katolske kirke.

Den kongolesiske legen Denis Mukwege som jobber for kvinner som er utsatt for seksualisert vold, er også en kandidat. Han kan være en klassisk vinner i et år der det er uår for fred.

Mukweges kandidatur styrkes av at hans arbeid i stor grad dreier seg om seksualisert vold mot kvinner i krig. Hans hverdag handler om maltrakterte vaginaer etter massevoldtekter i en verden der voldtekt av kvinner er det ypperste våpen for å ydmyke en motstander i krig.

Av Dagbladets favoritter til årets fredspris er det Svetlana Gannusjkina og Denis Mukwege som er de «minst umulige» kandidatene til å vinne årets Nobels fredspris.