Foto: Adrian Øhrn Johansen / Dagbladet
Foto: Adrian Øhrn Johansen / DagbladetVis mer

De usynlige sliterne

På veien for å skape et bedre klima for planeten, har Stordalen helt og holdent glemt klimaet til sine renholdere.

Meninger

Denne uka har en samling av fagorganisasjoner i hele Norden en markering av romrenholderne som jobber på hotell.

Dette er en markering som retter seg mot en bransje der det stadig vekk oppdages brudd på norsk lov, som stadig har sine «15 minutes of fame» i nasjonalpressen og der vi alle rister på hodet. Hotellkjedenes kommunikasjonsdirektører beklager til journalister på sms mens de løper fra nyhetssending til nyhetssending.

«Dette skal jo ikke skje». Og så går livet videre. Hotellkjedenes sentraliserte administrasjonssjefer dytter i seg en ekstra bolle og lurer på hvordan de skal kunne få det litt bedre. Litt mer penger. Ja, tenk om vi bare kan få litt mer å rutte med.

«Hvem kan vi ta fra?» Petter Stordalen er et nasjonalt ikon. På godt og vondt. Hans forkjærlighet for miljøet er fantastisk. Det er helt på sin plass at han tar sin del av miljøansvaret via sine hoteller. Men på veien for å skape et bedre klima for planeten, har han helt og holdent glemt klimaet til sine renholdere.

Olav Thon er et nasjonalt ikon. På godt og vondt. Hans forkjærlighet for nøysomhet og røde toppluer er fascinerende. Det er helt på sin plass at han nekter sine ledere å tjene mer enn en viss sum. Men på veien for å skape et nøysomt samfunn, har han helt og holdent glemt arbeidsvilkårene til sine renholdere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Hvorfor slipper de unna med det?» Disse to er våre fremste representanter blant vellykkede næringslivsledere som på hver sin planet har skapt over 25000 arbeidsplasser. Det er i utgangspunktet noe jeg beundrer. Men. Og det er stort men: Hotellkjeder har begynt å sette vekk renholdet til renholdsselskaper som ISS. Thon Hotels har gjort det litt. Nå skal de gjøre det mye. Men dette skal ikke du og jeg merke. For dem som en gang søkte på jobb i Thon Hotels, skal få lov til å bære Thon Hotels sin uniform. Selv om de ikke lenger er ansatt der. Renholderne som en gang søkte på jobb på akkurat det hotellet er ikke lenger garantert at de skal jobbe der. Kanskje må de jobbe på flere forskjellige hotell i en by som ISS har kontrakt med.

Og hvem skal vi skylde på? Hotellkjeden som kvittet seg med ansvaret? Rengjøringsbyrået som har forpliktet seg til å levere et visst antall rom til lavest mulig pris per dag?

Renholderne er de nye sliterne. De er lavtlønnede, de er kvinner og de er gjerne innvandrere i tillegg. For mange er renholderjobben på et hotell deres første møte med norsk arbeidsliv. De bør hedres og passes på av alle oss som overnatter på hotell nå og da. Takk en renholder. Ta opp håndkleet fra gulvet. Rydd etter deg. Gjør jobben litt enklere for renholderne. Det vil bli satt pris på.

Mitt ønske til hotellkjedenes direktører og kommunikasjonsrådgivere er først og fremst at de skal ta de ansatte på alvor. Og gi dem rom til å bli lojale. Jeg vil oppfordre Thon Hotels til å avbryte utsettingen av renholderne til eksterne aktører og ta sitt ansvar som samfunnsaktør. Det vil man tjene masse penger på.

Gi dem innflytelse og medbestemmelse over egen arbeidstid, hverdag og øk lønna deres. Begynn i det små og se at det vil både nytte og lønne seg.

For likningen er enkel: Fornøyde renholdere = raske og lojale arbeidere = flotte rom = fornøyde kunder.

Alle veier fører til Rom.