Kommunevalget nærmer seg og valgkampdekningen dreier seg mest om de nasjonale partiene og deres ledere: «Jens mot Jensen»! Men kommunevalget er i realiteten 431 enkeltstående valg, og selv om de velkjente nasjonale partiene stiller liste i de fleste kommuner, er mange av de lokale valgkampene også preget av lokale lister. Lokallistene har sterke røtter i norsk lokalpolitikk. Noen av dem er levninger fra den gangen partiene ikke stilte til valg i kommunene, men selv etter at partiene erobret kommunepolitikken, har lokallistene nektet å forsvinne. Ved valget i år finner vi til og med lokallister i mange bykommuner der partiene stort sett har vært enerådende. Etter valget i 2003 fikk lokallistene hele 25 ordførere. Ved dette valget stiller 6500 kandidater opp på lokale lister, og dette gjør listene jevnstore med partier som Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet. Og ikke nok med det, disse listene oppnår suksess ved at de i 90 % av tilfellene blir representert i kommunestyret.

Tross oppslutningen både blant velgerne og aktive, er listene uglesett i lokalpolitikken. Og, kritikken kommer først og fremst fra deres konkurrenter, partiene. Lokale lister blir sett på som fremmedelement i lokalpolitikken, og partiene kommer ikke bare med kritikk, de stikker også kjepper i hjulene for at lokale lister skal lykkes.