ETTERLYSER EN ERKJENNELSE: Marte Michelet debutbok forteller historien om jødene som ble deportert under krigen. Og om dem som ikke løftet en finger for å hjelpe mennesker i som flyktet for livet. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
ETTERLYSER EN ERKJENNELSE: Marte Michelet debutbok forteller historien om jødene som ble deportert under krigen. Og om dem som ikke løftet en finger for å hjelpe mennesker i som flyktet for livet. Foto: Anita Arntzen / DagbladetVis mer

- De var ikke nordmenn som oss, så det var ikke så farlig

Forfatterdebutant Marte Michelet med kritisk blikk på nordmenns holdning til jødedeportasjonene.

- Vi snakker om den største forbrytelsen i norsk historie. Vi må erkjenne nordmenns rolle i den.

Marte Michelet bokdebuterer med å røske tak det hun mener er en underfortalt historie:

Deportasjonene av norske jøder under andre verdenskrig.

Skylder fortsatt på tyskerne
- Så besatt som vi er av andre verdenskrig i dette landet, så er vi bare besatt av de kapitlene hvor vi selv er heltene. Historien om holocaust er ikke et av kapitlene vi kommer så godt ut av, sier Michelet.

- Og vi kan ikke bare skylde på tyskerne, heller.

Det er nordmenns vilje til å tolerere så inderlig vel den urett som ikke rammet dem selv, Michelet sikter til. «Den største forbrytelsen» forteller historien om jødene som deporteres og nordmenn som sto i bresjen nazismens utryddelsesprosjekt.

- Hvor og en har et ansvar, sier Michelet.

- Et ansvar for å stå opp mot urett, og ikke bare skyve et system og en krigsmaskin foran seg.

Kirkefritt nazi-samarbeid
Boka begynner med et mislykket forsøk på å smugle jøder over grensa til Sverige. Etter en skuddveksling angis rømlingene, og deres medsvorne, kjapt til de tyske myndighetene av samarbeidsvillige nordmenn.

- Hva kan et enkeltmenneske gjøre da, hva forventer du av folk?

- Mange nordmenn utviste et ufattelig heltemot, men det var også mange som ikke gjorde noe. Politimenn som gikk på jobben og sendte medmennesker til den sikre død, for eksempel, sier Michelet.

- Hvordan da?

- Det var ikke èn sykemelding den dagen Oslo-politiet fylte opp Donau 532 mennesker. Ikke èn, sier hun og legger til:

- Jødedeportasjonen i Norge gikk problemfritt, og samarbeidet med norsk politi beskrives av tyskerne som det aller beste. Det er vi nødt til å ta inn over oss.

Michelets bok begynner ikke 9. april 1940, men går tilbake til før den såkalte jødeparagrafen ble opphevet i 1851. Det er helt bevisst, i følge forfatteren selv. For jødehat oppsto ikke med andre verdenskrig.

Vi brydde oss ikke
- Det er ikke sånn at antisemittismen kom til Norge med krigen. Den går mye lengre tilbake i tid.

- Sannheten er at mange nordmenn ikke brydde seg om jødene, for de ble ikke sett på som nordmenn. De ble ikke en del av vår krig.

Det er seierherrene som skriver historien, hevdes det ofte. Da Norge skulle skrive sin krigshistorie, utelot vi de delene av kampen som ikke var like presentabel, mener Michelet.

- Lenge var de norske jødene skrevet helt ut av krigshistorien. Krigen var motstandskampen, de heltemodige gutta på skauen. Denne boka er et forsøk på å skrive et av kapitlene som til nå står uskrevet.