NY SINGEL, NY BASSIST: Siden forrige album har Montée byttet ut bassisten Maya Vik med Rune Nergaard (nummer to fra venstre). Foto: Pål Laukli
NY SINGEL, NY BASSIST: Siden forrige album har Montée byttet ut bassisten Maya Vik med Rune Nergaard (nummer to fra venstre). Foto: Pål LaukliVis mer

- De var sidrumpa som faen

Singelaktuelle Montée svarer haterne.

(Dagbladet): De ødela pop-kvelden for forhåndsfavoritten Donkeyboy da de vant Spellemannpris for debutalbumet «Isle of Now» i 2010 og ga ut en av de mest bejublede norske platene året etter i form av «Rendition of You».

Så, under arbeidet med det tredje albumet deres, forlot bassist Maya Vik bandet Montée for å skjøtte sitt eget soloprosjekt.

- Det er selvfølgelig trist at hun slutta i bandet, men det er også noe som vi bare må forholde oss til. Det blir jo ofte en familiestemning innad i et band etter en turné eller to. Hun følte at hun hadde noe å melde utenfor bandet, så da må hun få lov til å melde det, sier Anders Tjore i Montée til Dagbladet.

- Grenseløs
Bandet er nå klar med «Animal Traits» (ligger på Spotify og Wimp), den første singelen fra tredjeskiva som kommer en gang på nyåret.

- Hva mistet dere da Maya forlot bandet?

- Vi var venner som omgikk hverandre hver dag og nå har vi ikke så mye med hverandre å gjøre lenger. Maya var en veldig stor del av bandet i mange år, men hun hadde lyst å gjøre egne ting. Det har vi full forståelse for. Vi andre i bandet holder også på med mange prosjekter, for man må holde hodet forfrisket, sier gitarist Erlend Mokkelbost.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Som en erstatning har Montée hentet inn bassisten Rune Nergaard fra bandet Bushman's Revenge.

- Vi var på en konsert med dem, men vi ble bare stående i to timer og se på bassisten fordi han var så rå, sier Mokkelbost, før Tjore følger opp.

- Han er en grenseløs musiker. Det er ingenting man ikke kan kaste på ham som han ikke kan forholde seg til.

Nergaard synes det er smigrende å bli spurt om å være med i bandet, og var ikke i tvil da han sa ja. Men han har ikke planlagt å fylle noen rolle etter Maya Vik.

- Jeg tenker ikke noe på å fylle en rolle. Jeg skal bare spille bass. Det er min jobb, sier han.

Skammer seg
På overflaten er singelen «Animal Traits» en catchy og glad poplåt. Teksten står imidlertid i kontrast med låtas melodiske persona.

«I somehow left you in a dreadful state of mind. Holding a gun to yourself, you do. Nothing new that I say will make things right. You don't care what I tell you tonight. I have the animal trait of a swine», heter det i første vers.

- Musikk som har et tekstlig innhold som veier litt, har godt av å være litt medrivende og poppete. Musikken driver avsted, mens man må høre litt etter.  Et trekk ved min personlighet er at jeg skammer meg mye og er full av anger. Det er generelt mye sterke følelser involvert. Jeg synes det er fint om folk kan få et bilde av hvem jeg er gjennom tekstene.

- Men du virker ikke som en særlig hyggelig fyr her?

- Jeg har tenkt en del på hvordan man forholder seg til skam og følelse av skyld. I mitt tilfelle kan jeg fort trekke meg tilbake, så vi var hypp på å gå inn i den tematikken. Tekstene jeg skriver tar utgangspunkt i hvordan jeg tror jeg ville reagert eller ikke reagert i forskjellige situasjoner, sier Tjore.

Vanligvis er det Tjore som skriver tekstene, men på den kommende plata, som den forrige, har han fått hjelp av en britisk kompis, låtskriveren Simon Walker, til å komme med innspill til ordvalg og språk. Det har gjort lyriske underverker, ifølge Montée-medlemmene.

- Selv om jeg kjenner Anders utrolig godt, og vi har vært mye sammen i mange år, er han et av de mest kompliserte menneskene jeg vet om. Førsteplaten var stort sett fri dikning på tekstsida, med en slags pop-art-klipp-og-lim-tilnærming og kule fraseringer. Derfor synes det er fint når låtene kan sammenfalle med følelseslivet hans, sier Mokkelbost.

Ikke forberedt på shitstorm
At Montées blanding av soul, funk og dansepop er velprodusert, og at de kan spille instrumentene sine, utgjør noe av bandets varemerke. Det har gjort at de har fått kritikk for å være for flink, noe som ikke er særlig vanlig i andre bransjer enn akkurat musikkbransjen. Særlig fikk de høre akkurat det etter den Spellemann-belønte debuten, blant annet fra andre band.

- Da vi kom ut med plate i 2009, var det et annet musikalsk landskap i Norge. Det var mer fokus på det vage begrepet indierock. Vi kom inn fra siden med noe som ble oppfattet som veldig glatt og velspilt. Det har forandra seg nå, uten at jeg sier at vi har æren for det. Nå er mye av den estetikken som vi hele tiden har hatt i vår musikk blitt veldig gjeldende igjen. Folk er ikke lenger redde for at det låter bra, er velskrevet eller at man kan spille instrumentet sitt. Det er ikke noe skam i det nå, forteller Mokkelbost.

Tjore fortsetter tankerekka.

- Det kan være en innvending fra folk som ikke kan det. I 2009 var det egentlig overmodent for et band som oss. Vi var ikke forberedt på å få en shitstorm for dette i det hele tatt, fordi det var helt innlysende at noen måtte gi ut akkurat den plata.

- Vi koste oss med å bli arrestert. Vi synes det var håpløst og regressivt. Folk gikk bananas fordi vi hadde et millisekund slapbass på ei plate, liksom, sier Mokkelbost.

For uinvidde, tenk basslinja på «Seinfeld»-introen.

- Den slapbassen er kanskje er kanskje en pekepinn på hvorfor vi fikk reaksjoner. De var sidrumpa som faen. Noen tenkte nok på Red Hot Chili Peppers og Flea. Men folk burde høre litt mer på musikk. Det er ikke døve 90-tallsband vi prøvde å høres ut som der. Vi gikk litt med vilje i strupen på den greia, for vi mente at vi hadde mye å melde i det landskapet. Jeg kommer fra innadvendt indie selv, men begynte så tidlig at jeg var litt ferdig med det da jeg var i tenårene. Erlend kommer fra hardcorepunk. Slapp av, vi har gjort leksene våre. Vi vet hva det er vi driver med, sier Tjore.

Han og Mokkelbost har tidligere produsert Montée-platene selv, i tillegg til å gjøre den samme jobben for andre musikere, blant annet albumaktuelle Rumble in Rhodos. Men denne gangen har de latt andre få lov til å fingre med musikken sin.

- Når vi produserer egne ting blir vi litt lost og klarer ikke se på musikken vår med øyne utenfra. Det er derfor veldig forfriskende å jobbe med en ekstern produsent. Og han er et geni, spør du meg, sier Mokkelbost om den britiske produsenten Eliot James.

Ingen trang fødsel
Det er imidlertid ikke alltid at de har visst hva som har ventet dem under innspillingen med James. Han ba dem blant annet kaste referansene fra det glatte 80-tallet, som de tidlige har lent seg mot, ut vinduet for å bli mer tidløse.

- Han gjør ingenting etter boka, teknisk sett. Han er veldig uortodoks. Vi har ofte tenkt på å dra inn andre, men har liksom ikke visst helt hva de eventuelt skulle tilføre. Med ham så vet man absolutt ikke hva som kommer, sier Tjore.

James hadde mikset bandets forrige album, men var denne gangen interessert i å produsere og få mer kreativ innflytelse.

- Har produsert litt for soloartister tidligere og ville jobbe med et band som hadde en felles visjon, om man kan si det på den måten. Han ville jobbe med et bands utrykk og se om han kunne forandre det kraftig, forteller Mokkelbost.

Men selv om Montée sier at de hver gang må lage en helt ny plate som ikke høres ut som noe annet de har spilt inn, og at de denne gangen har fått ombord en produsent som ville forandre på bandets utrykk, risikerer ikke de som har likt tidligere versjoner av bandet å bli så veldig overrasket når albumet kommer i 2014.

- Altså, hvis vi plutselig hadde hørtes ut som Trang Fødsel, ville det jo vært et problem. Men det er jo en grunn til at vi spiller i band sammen. Det ligger en idé i bunnen om hva vi vil være. Men den idéen kan vris på og herjes med, sier Montée-gitaristen.

FORLOT BANDET: Maya Vik gikk solo. Foto: Pål Laukli
FORLOT BANDET: Maya Vik gikk solo. Foto: Pål Laukli Vis mer