- De veit ingen ting om bygda

Filmskaperen Knut Erik Jensen mener det blir både ufrivillig komisk og avslørende når Oslo-folk lager film om Bygde- og Kyst-Norge, og får støtte fra kjente, norske bygdefolk.

- De er nøytraliserte bygdefolk, hele gjengen, men veit ingen ting om hvordan folk utenfor Oslo lever, er Jensens kommentar til gårsdagens reportasje om Karin Julsruds spillefilm «1732 Høtten». Filmen framstiller folk fra bygda som noen tullinger med ufikse klær og rare barter.

Jensen mener noen norske filmfolk har bevist at de kan lage film fra byen, men kan ikke komme på noen film der bygdefolk er riktig framstilt -  med unntak av Knut Hamsuns «Sult» i dansk regi.

- Hamsun er for øvrig en av de største bygdetullingene i norsk kulturhistorie, sier han og nevner samtidig Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Sigrid Undset, Tarjei Vesaas og Henrik Wergeland.

Kopister

- Filmfolk er en vanvittig effektiv kopistgjeng, som framstiller alle som kommer fra bygda som harry, sier Jensen.

- Der følger de en amerikansk linje vi kjenner fra filmer som «Piknik med døden» og «Fargo». Men de har ikke fått med seg den andre tradisjonen, der cowboyene er heltene og byfolkene er dumme.

Problemet, mener Tromsø-regissøren, er at nesten all film lages i Oslo.
- Jeg er den eneste regissøren som bor i utkanten, sier mannen bak kystfilmene «Stella Polaris? og «Brent av frost». Nå forbereder han en ny film med arbeidstittelen «Barentshavet fryser».

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er en western der torsken spiller hovedrollen, og sei, hyse og steinbit har biroller, flirer Jensen -  før han legger til at den handler om globale banditter som er ute etter å tømme havet for ressurser.

Han er for øvrig sjeleglad for at ikke flere har oppdaget havet.
- Men ikke skriv det, for da kommer de rekende, hele gjengen.

Fordommer

Kjell Aukrust synes det er irriterende at bygdefolk i alle år er blitt presentert som noen raringer og treiginger.

- De er ikke tjukkere i skallen på landsbygda. Bygdefolket skal liksom latterliggjøres hele tida. Byfolket trenger å latterliggjøres mer, sier Aukrust.

Programsekretær Erling Lægreid i NRK mener synet på bygdefolk bunner i en tradisjon i norsk kultur, basert på fordommer og mangel på perspektiv og erfaringer.

- De som lager film, er stort sett overklasseunger fra Oslo vest. Broilerne mangler arbeidserfaring og perspektiv, og produktet blir hermetisk og basert på klisjeer og fordommer. Man lager stereotypier fordi man tror det er kommersielt interessant, sier Lægreid, og sender denne salven tilbake:

- Det er stort sett folk fra periferien som har noe å levere innen norsk kultur. De har flere perspektiver og er mer interessert i verden rundt seg enn byfolket.

- Kunne vært meg

Programleder Tore Strømøy tror ikke det er utenkelig at bygdefolket er sånn som Julsrud presenterer dem. Han tror han kunne vært en av dem.

- Når andre oppfatter bygdefolk som litt ufikse, er det fordi man ikke er så opptatt av hvordan man ser ut på bygda. Man kler seg ikke akkurat opp i siste mote når man står i potetåkeren. Jeg opplever ikke at det er noen hets, dette skal vi være stolte av.

Artisten Torhild Sivertsen fra Askøy mener presentasjonen av bygdefolk er litt misvisende.

- Samfunnet er blitt mye mer åpent gjennom informasjonsstrømmen og urbaniseringen som har funnet sted. Det er derfor marginale forskjeller på bygdefolk og byfolk. I en film kan man jo velge et fiktivt samfunn, så da synes jeg det er greit å presentere litt rare folk. Det er ingenting som tilsier at det skal være slik i virkeligheten, mener hun.