DEBATT

Debatt: Naken på nett

De vet ikke at det er ulovlig

Digital spredning av nakenbilder har vokst til å bli et stort problem, spesielt i ungdomsmiljøer. Statsministeren må nå purre på Justis- og beredskapsdepartementet.

KLARERE TALE: Kanskje kan en klarere lovtekst om forbud mot spredning av nakenbilder, bidra til at det blir mindre aktuelt å trekke fram spredning av nakenbilder i statsministerens framtidige nyttårstaler. Foto: NTB Scanpix
KLARERE TALE: Kanskje kan en klarere lovtekst om forbud mot spredning av nakenbilder, bidra til at det blir mindre aktuelt å trekke fram spredning av nakenbilder i statsministerens framtidige nyttårstaler. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Statsminister Erna Solberg sa i sin nyttårstale i januar at «anmeldelser for overgrep på nettet øker kraftig. Det handler om spredning av nakenbilder. Om barn som lures eller trues til å lage slike bilder». Dessverre blir det ikke mindre aktuelt å trekke fram spredning av nakenbilder i statsministerens neste nyttårstale.

Informasjon om at spredning av nakenbilder er ulovlig, er ikke tilgjengelig for vanlige folk. Det er uomtvistet at spredning av nakenbilder er forbudt, men forbudet framkommer ikke eksplisitt av en konkret bestemmelse i dagens straffelov. Justis- og beredskapsdepartementet har av den grunn foreslått en ny straffebestemmelse som omfatter spredning av nakenbilder, og forslaget er under behandling. Det har det vært siden 2018. Det faktum at forbudet rammer unge mennesker taler for at departementet bør øke farten.

Det som finnes av praksis på området viser at det primært er snakk om tankeløs deling av filmer og bilder av jevnaldrende i en intim, seksuell situasjon. Et annet eksempel på spredning av nakenbilder er en hevngjerrig ekskjæreste som legger ut nakenbilder på sosiale medier (såkalt «hevnporno»). I og med at spredning av nakenbilder utgjør en stor integritetskrenkelse og fordi skadevirkningene for dem som rammes kan være betydelige, har domstolene vist til at man likevel bør straffe slike handlinger. (Dom HR-2017-1245-A)

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer