UKE 12: Diskusjonen om tidlig ultralyd er viktig, skriver Dagbladets kommentator. Foto: Tore Meek / Scanpix
UKE 12: Diskusjonen om tidlig ultralyd er viktig, skriver Dagbladets kommentator. Foto: Tore Meek / ScanpixVis mer

De viktige magefølelsene

Vi styrker ikke den enes menneskeverd ved å nekte den andre informasjon, skriver Anne Marte Blindheim.

Noen diskusjoner er vanskeligere og viktigere enn andre. Debatten om tidlig ultralyd for alle gravide er en slik. Da den raste som verst i vinter, ble den en kamp om liv, død og menneskeverd. Ved å ta alle parter på alvor, er man nå i ferd med finne en god løsning. Den vil trolig bestå i at tidlig ultralyd innføres som et tilbud, ikke en plikt, for alle gravide, mot en egenandel. Venstre, Høyre og KrF er imot, Frp og Ap sier ja. SV har omsider bestemt seg for å si ja. Regjeringspartner Sp stritter trassig imot, men blir nødt til å bøye av til slutt.

Hovedargumentet mot å innføre tilbudet, er frykten for systematisk bortvelging av fostre med Downs syndrom. Erfaringen fra Danmark er at antall barn med Downs går kraftig ned. Strengt talt kan ikke tidlig ultralyd til alle medisinsk begrunnes. Det avdekker først og fremst kromosomfeil som ikke kan kureres. Motstanderne mener derfor at det er en feilprioritering av helsekroner.

Men tilbudet er der allerede. For noen. Gravide over 38 år får det. Andre må i utgangspunktet vente til uke 18, men de som har råd og bor sentralt, kan få undersøkelsen utført ved privatklinikk. I Oslo får 80 prosent av de gravide utført undersøkelsen, på landsbasis 50 prosent. Tre av fire nordmenn mener at alle må få tilbudet. Rart er det ikke. Knapt noe er mer spennende enn det å være gravid. I dag forventer folk å kunne få informasjon om egen helse når det er tilgjengelig.

Forskjellsbehandling ut i fra geografi og økonomi, kan ikke forsvares. Det er også trøblete å forsvare aldersgrensen. Begrunnelsen for at de over 38 har tilbudet, er forhøyet risiko for kromosomfeil. Det betyr at man mener dette er en så alvorlig helsetilstand at den gravide må få tenke seg om to ganger. Aldersgrensa er tilfeldig satt, og varierer fra land til land. Også yngre får barn med kromosomfeil. Det å få et annerledes barn er nok ikke enklere for en på 19 enn en på 39.

Retten til å treffe et mest mulig informert valg, er en naturlig konsekvens av en lov som få er imot, retten til selvbestemt abort. For man tviler vel ikke på kvinners evne til å behandle informasjon, reflektere og beslutte? I de fleste andre land i Vest-Europa har man skjønt at gravide også har hoder. Norge er sammen med Irland nesten alene om ikke å tilby ultralyd i uke 12.

Vi må være ærlige og vedgå at summen av alle disse godene, ny teknologi, fritt valg, like muligheter, kan gi en tendens som er problematisk. Men den statlige strategien for å ivareta den enes menneskeverd, kan ikke være å holde den andre uvitende. Informasjon er en del av løsningen ved at den kan brukes til å ta veloverveide valg. Et tilbud om tidlig ultralyd bør ledsages av samtaler med jordmor tidlig i svangerskapet. Hva er dette og hva kan det gi svar på? Hva er Downs syndrom egentlig og hvilken betydning har det? I offentlig svangerskapsomsorg kan det hele settes inn i en trygg ramme. For mange er svangerskapet første gang man må reflektere over de tunge spørsmålene i livet. Det psykologiske bør bli like viktig som det fysiologiske i gravidomsorgen. For den som skal ta vanskelige valg, er gode rådgivere nyttige.

Allerede idag aborteres 90 prosent av fostre med Downs. De fleste nemndbehandlede aborter skjer rundt uke 19. Det å få informasjon tidligere, gir mulighet til å avslutte svangerskapet før for de som ikke vil. For de som vil, gir det mulighet til å forberede seg. Det må være mulig å velge å vite, og det må være mulig å velge å ikke vite. Helsepersonellet sin oppgave er ikke å legge press i noen retning, men å møte den gravide med fakta, omsorg og respekt.

Storsamfunnets bidrag for å sikre menneskeverdet til de som er annerledes, må være å vise med ord, holdninger og ikke minst solide velferdsordninger at alle barn er velkomne og blir godt ivaretatt. Mange historier tyder på at denne delen kan forbedres.

Ny teknologi vil føre oss inn i stadig nye og utfordrende debatter. Vi må ha ekstra høy toleranse for synspunkter vi er uenige i. Tørre å la oss påvirke av enkeltskjebner, statistikk, trender, teknologi. Liv og død-debattene trenger tid. Noen ganger må vi gå et skritt tilbake og forklare gårsdagens debatt for å komme to skritt fram. Disse debattene trenger luft og åpenhet. Det vi må unngå er tabu, stigmatisering og mistro.