Dead Prez

De siste revolusjonære.

CD: Tittelen «Revolutionary But Gangsta» kan virke som et noe patetisk ønske om å fortelle at «Hei, du får alle de gangsta-greiene du ønsker, men det kommer med en politisk tvist liksom». Alt for å selge mer plater i et marked der pistolen og diamantøreringen er viktigere symboler enn gamle revolusjonære slagord. Det begynner nemlig å bli en stund siden Chuck D, som stadig klager over at for få folk hører på Dead Prez, og Public Enemys revo-rapp var det hotteste som hadde skjedd siden punken.

Funker så denne «gangsta-ræl møter politisk vekkelsmøte»-blandingen? Vel, mange synes det funket på 2000-debuten «Let's Get Free». Fire år seinere funker det sånn passe. Her er det egentlig ganske lite av det jeg forbinder med hardcore gangsta-rapp her, mens det politiske engasjementet høres - trist nok - datert ut, og musikken og rappingen engasjerer bare sånn passe. Dårlig stelt med revolusjonen, altså.