Debatt savnet

Det er snart bare tre uker igjen. Ikke bare til det nye året, men også til tiårsdagen for avviklingen av Helsevern for psykisk utviklingshemmede.

Det var HVPU-reformen som fra første januar 1991 sendte de psykisk utviklingshemmede ut av fylkenes institusjoner og hjem til nye liv i kommunale leiligheter. Var denne løsningen den rette for alle?

Dette var temaet i «Brennpunkt» på NRK1 seint i går kveld. Vi fikk svaret, men ikke mer.

Tette portretter

En reportasje om autistene Lasse (28) og Ottar (32) skulle svare på spørsmålene, og vi forsto snart at svaret er nei. Historiene om Lasse, Ottar og ikke minst mødrene deres viste oss menneskene som betaler regningen for et reformkart som ennå ikke har klart å tilpasse seg terrenget. Det som har fungert godt for mange, har fungert dårlig for de «svakeste», de med størst behov for omsorg.

Reportasjen ga sterke nærbilder av guttenes monotone hverdag, helt uten tilbud utenfor leilighetene - slik de har krav på. Sluttbildene viste oss det nedlagte barnehagebygget som Grefsen-Kjelsås bydel i Oslo har bygd om for å gi Lasse et eget aktivitetshus. Et halvt år seinere legger vintermørket seg over huset, uten at bydelen har klart å skaffe folk til å jobbe med Lasse der.

Slik er den fortvilede virkeligheten, midt i hovedstaden med alle dens fagfolk og arbeidssøkere.

Det var enkelt illustrert, effektivt fortalt.

Mye på en gang

Hadde «Brennpunkt» brukt flere slike grep, hadde temaet blitt lettere tilgjengelig. Mitt problem ble å holde meg fast i svingene mellom de mange fakta-elementene. Dokumentaren var grundig og gjennomarbeidet. Kildene var mange, problemstillingene var mange - kanskje litt for mange. Vi kom tett på to skjebner midt i en stor debatt, en debatt som «Brennpunkt» valgte å holde utenfor reportasjen. Hvorfor? Fordi det ikke lenger finnes overordnet ansvarlige ut over de enkelte, kommunale sjefene?

Da rulleteksten kom, var jeg ikke helt fornøyd: Jeg ønsket meg mer. Jeg ønsket meg en halvtime til på rappen, en halvtime i studio som kunne samlet trådene, som kunne holdt fram noen overordnet ansvarlige, kjørt en debatt og gitt meg et bilde av hvordan Lasse og Ottar kan få bedre liv.

Hvis NRK likevel skal kappe ned på antallet produksjoner, hvorfor ikke benytte sjansen til å snekre sammen et «Brennpunkt debatt» i halvtimene etter «Brennpunkt»?

Det fortjener både reportasjene og vi som ser dem.