TANKEN SOM TELLER: - Det er uheldig å avskrive palmeplanten i seg selv så lenge bærekraftig produksjon er mulig og sluttproduktet representerer en reell klimabesparelse, skriver artikkelforfatteren. FOTO: INGAR STORFJELL / NTB Scanpix
TANKEN SOM TELLER: - Det er uheldig å avskrive palmeplanten i seg selv så lenge bærekraftig produksjon er mulig og sluttproduktet representerer en reell klimabesparelse, skriver artikkelforfatteren. FOTO: INGAR STORFJELL / NTB ScanpixVis mer

Debatten om biodrivstoff er for viktig til å reduseres til kampanjeretorikk

Palmeoljedebatten har sporet helt av. Palmeplanten er en av de mest produktive oljeplantene som finnes, og kan bidra til stor klimabesparelse.

Meninger

St1 har den siste uken stått i tøffe debatter. Erik Martiniussens innlegg i Dagbladet 8. mai, og flere andre tilsvarende innlegg den siste uken, viser en mangel på forståelse for kompleksitetene og nyansene i denne debatten. Derfor har vi, til tross for at vi i dag ikke har noe palmeolje i vårt biodrivstoff, valgt å stå i det som mange nok vil anse som «dødens posisjon». Dette vil vi fortsette med. Vi mener denne diskusjonen er altfor viktig til å tillate overforenklinger og kampanjeretorikk.

Vi mener det er for enkelt at biodrivstoffdebatten handler om råstoff. Man kan få bra eller dårlig biodrivstoff av et hvilket som helst råstoff. Etter vår mening, bør fokus rettes mot bærekraftig produksjon og faktisk klimagassreduksjon. Vi må faktisk se på hvilken utfordring vi prøver å finne en løsning på.

Klimagassutslippene må ned. Fossilt drivstoff må erstattes med fornybart og bærekraftig drivstoff. Enigheten om dette har aldri vært større. Biodrivstoff sto i 2017 for en utslippsreduksjon på 1,8 millioner tonn. Som omsetter og leverandør av drivstoff, er vi stolte av å bidra til et tall som faktisk monner i klimakampen. St1 sto for 29 prosent av bransjens totale biodrivstoffomsetning i fjor.I 2017 utgjorde vår innblanding av sertifisert og sporbar palme omtrent en tredel av den totale palmeoljeomsetningen i bransjen. Selv om vi i dag ikke blander palmeolje i vårt drivstoff, mener vi at å utelukke palme som en del av vår bærekraftige drivstoffmiks i fremtiden vil være uheldig.

Debattens kjerne er at problemet ser ut til å være palmeolje i seg selv, men dette handler egentlig ikke om palmeplanten, som er en høyproduktiv oljevekst. Palmeplanten har svært gode egenskaper og er en av de mest produktive oljeplantene som finnes. Derfor er det uheldig å avskrive denne planten i seg selv så lenge bærekraftig produksjon er mulig og sluttproduktet representerer en reell klimabesparelse.

Problemet oppstår når produksjonen av palmeolje bidrar til avskoging. Den globale etterspørselen etter klimavennlig biodrivstoff er i kraftig vekst, og Martiniussen har rett i at mengden avansert bærekraftig biodrivstoff er økende. St1 er Nord-Europas største innkjøper av biodrivstoff, og vi sto i fjor for 38 prosent av bransjens totale innblanding av avansert, eller avfallsbasert biodrivstoff i Norge. Videre berømmer Martiniussen en annen drivstoffkjede som benytter biodrivstoff fra tallolje i sin biodrivstoffmiks, fremfor palmeolje. Det er positivt, men er igjen en kraftig forenkling av situasjonen. Av den totale biodrivstoffomsetningen i 2017, sto tallolje for en beskjeden andel av totalen, nærmere bestemt 1,6 prosent. St1 har også tallolje som en del av biodrivstoffmiksen, men andelen er liten fordi den totale produksjonen av bærekraftig tallolje er begrenset.

Når man ser nærmere på biodrivstoff, er situasjonen langt mer nyansert enn det mange tror. St1 garanterer for at alt biodrivstoffet vi omsetter på Shell-stasjonene i Norge er sertifisert i henhold til EUs bærekraftskriterier, og at den andelen palmeolje vi eventuelt benytter oss av, i tillegg er sporbar helt tilbake til plantasjen.

Det går an å produsere palmeolje på en bærekraftig måte. Og det er den riktig produserte, bærekraftige palmeoljen som periodevis blandes inn i drivstoffet som selges på våre Shell-stasjoner. Ikke i dag, men i fjor og antakeligvis også i fremtiden. I St1 bygger hele vår forretningsmodell på å bidra aktivt til å redusere klimagassutslipp, og mener det er avgjørende at vi bruker de tilgjengelige virkemidlene vi har for å redusere utslipp fra veitransporten. Det vi virkelig trenger for å øke tilgangen på bærekraftig biodrivstoff, er prising av CO2-reduksjonen og rammevilkår som legger til rette for økt produksjon. Først da vil vi kunne utnytte det fulle potensialet som fornybart biodrivstoff har for klimagassreduksjon.

Vi i St1 satser på lokal produksjon av avansert biodrivstoff fra avfall her i Norden. Produksjonen er allerede i gang på våre seks fabrikker i Finland og Sverige, mens vi i Norge er i gang med planleggingen av produksjon av bærekraftig bioetanol i den gamle fabrikken til Norske Skog på Follum, i samarbeid med Treklyngen og Viken Skog. Innovasjon og nytekning er kjernevirksomhet for oss og vi jobber kontinuerlig med å finne bærekraftige alternativer til fossil energi. 21. april kom vi til bunns i verdens dypeste brønn for geotermisk energi i Otaniemi i Finland, på 6,4 kilometers dyp, med mål om storskala produksjon. Vi har et storstilt investeringsprogram for å legge om deler av vårt oljeraffineri i Gøteborg til å bli et bioraffineri, og vi har startet flere prosjekter innen karbonhøsting.Vi vet ikke om alt dette er gjennomførbart. Prosjektene bærer preg av prøving og feiling. Vi tester, gjør feil, forbedrer og tester igjen. Men muligheten for å gjennomføre prosjektene handler ikke bare om å få på plass teknologien, og vår vilje til å investere. Vi kan ikke gjøre dette alene.

La meg kort peke på tre hovedutfordringer vi som næringslivsaktør møter som innovatør på vårt område. Den første utfordringen er knyttet til oppskalering av teknologi. Vi satser tungt på innovasjon og teknologi, men ser hvor krevende det er å få produksjonen opp på et industrielt nivå. Den andre utfordringen er tilgangen til biomasse, råstoff til produksjon av bærekraftig biodrivstoff. Det er en reell utfordring i seg selv, men det er også en politisk utfordring, ikke bare for å redusere utslipp, men også skaffe til veie nok biodrivstoff for å nå de ambisiøse og fremtidsrettede kravene myndighetene setter. Den tredje utfordringen er at dette må være lønnsomt forretningsmessig. Hvis vi skal investere milliarder så skal dette dekkes inn over tid. Den investeringen er gjerne bundet opp til en verdikjede som starter med råstoffet, som for eksempel bærekraftig palmeolje produsert på brakkmark i Columbia.

Når vi vet at avskoging av regnskog er en stor utfordring, ser vi en løsning i påskoging. Vi jobber sammen med C2Biotrade om karbonhøsting gjennom nyplanting av oljeplanter, og produksjon av bærekraftig palmeolje med en CO2-besparelse på 134 prosent. Dersom det er mye usikkerhet rundt muligheten for å realisere denne verdien på markedet, usikkerhet om vi faktisk får omsatt sluttproduktet, er det utrolig vanskelig å investere milliarder av kroner inn i produksjon. Derfor bør kravene fra myndighetene være uavhengig av råstoff, og fokusere på bærekraftig produksjon og produktets reelle reduksjon av klimagasser. Vi er klare til å ta tunge investeringer for miljøet dersom vi har forutsigbare rammebetingelser og visshet om at det finnes et marked for sluttproduktet. Og akkurat nå er de som kan hjelpe oss med dette travelt opptatt med å navigere i en unyansert palmeoljedebatt som har sporet helt av.