Debatten om Dagsnytt

I LIKHET MED

flere andre har vi ved Statsministerens kontor over tid registrert en praksis i NRK Dagsnytts morgensendingen, som vi mener det er grunn til å rette et kritisk søkelys mot.

I en kommentarartikkel i Dagbladet 16. april omtaler Maria Brit Espinoza denne problemstillingen og skriver blant annet at «det ville blitt ulidelig kjedelig dersom statsministeren eller en av hans statsråder skulle sittet i en hver redaksjon for å imøtega den pågående kritikken enhver sittende blir utsatt for». Det er jeg selvsagt helt enig i, så er det heller ikke noe i nærheten av dette denne saken dreier seg om. Den dreier seg kort og godt om å gi lytterne et riktig inntrykk av sakene som belyses i Dagsnytts sendinger.

Problemet er følgende; Opplysninger og kommentarer, som kunne belyst og oppklart en aktuell sak, holdes tilbake. Slik får Dagsnytt en dramaturgi i sendingene, som man åpenbart tilstreber, men som i noen tilfeller gir et direkte feilaktig bilde av saken. Det er flere eksempler på at nyhetssaker presenteres i tidlige nyhetssendinger og først får tilsvar med korrigerende opplysninger og oppretting av feil flere timer senere. Dette skjer også når kommentarer og korrigerende opplysninger er innhentet dagen før og dermed blir bevisst holdt tilbake. Det er åpenbart at det er stor utskifting av lyttere fra de første sendingene til sendingene senere på morgenen og formiddagen. Dette må det være anledning å sette under debatt, uten at dette utlegges som et ønske fra statsministeren om å forestå redigeringen av sendingene.

I NOEN TILFELLER

har representanter fra regjeringen, som ønsker å kommentere eller beriktige en sak i Dagsnytts morgensending, fått til svar at saken vil bli belyst med tilsvar i Politisk kvarter. Tilsvaret skal altså komme bare i P2 og da med andre og betydelig færre lyttere enn det nyhetssaken hadde. Det ville være som om Dagbladet i en sak henviste tilsvar til avisen Nationen. Det er mulig Maria Brit Espinoza synes det er kjedelig dersom Dagsnytts framstilling og tilsvar fra regjeringens representanter når de samme lytternne. Det mest kjedelig må vel imidlertid være at mange lyttere ikke får en skikkelig journalistisk framstilling av saken.

I høytidsstemte sammenhenger pleier pressefolk og pressens organisasjoner være rause med å invitere til kritisk debatt om medias virksomhet. Den invitasjonen har vi ved Statsministerens kontor tatt på alvor. Vi har gjort det, selv om vi vet at de som får kritisk søkelys mot seg vil si dette er et forsøk på å styre deres virksomhet. Vi håper det er mulig å få en debatt om en journalistisk metode som tidvis villeder mer enn den veileder.

Behovet understrekes også av den kommentaren Marie Simonsen, politisk redaktør i Dagbladet, gir til Dagens Næringsliv. Hun mener vårt innspill er et forsøk på å gjøre statsministeren til offer. Ved å utlegge dette som en maktkamp mellom regjeringen og Dagsnytt bidrar Simonsen også til å kjøre debatten inn på et sidespor.

For ordens skyld:

Statsministeren har ikke vært involvert i noen av de sakene vi har laget en oversikt over og tatt opp med Dagsnytt. Utgangspunktet er en praksis som flere departement har høstet erfaring med over lang tid. Statsministerens kontor har tatt opp sakene og reist debatten fordi vi har en koordinerende funksjon i forhold til departementene. Reaksjonene vi har fått fra en rekke andre pressefolk enn ledelsen i NRK Dagsnytt, Maria Brit Espinoza og Marie Simonsen tyder på at vi er ute i et viktig ærend.