SSB-SJEF: Det har stormet rundt Statistisk Sentralbyrås administrerende direktør Christine Meyer etter at resultatet av byråets omorganisering ble klart mandag forrige uke .
Foto: Mariam Butt / NTB scanpix
SSB-SJEF: Det har stormet rundt Statistisk Sentralbyrås administrerende direktør Christine Meyer etter at resultatet av byråets omorganisering ble klart mandag forrige uke . Foto: Mariam Butt / NTB scanpixVis mer

Sirkus Meyer:

Debatten om Statistisk sentralbyrå har sporet fullstendig av

Ingen er tjent med at debatten om SSBs framtid reduseres til et personfokusert sirkus.

Kommentar
Debatten om Statistisk sentralbyrå har sporet fullstendig av

Omorganisering er alltid vanskelig. Også blant dem som til daglig forsker på og utreder blant annet hva samfunnet har å tjene på omstilling og omorganisering. Det er likevel mye som tyder på at omorganiseringen som nå foregår i Statistisk sentralbyrå er på vei til å bli en utenom det vanlige.

Diskusjonen rundt den har til nå handlet om alt fra statlige arbeidsplasser på Kongsvinger til hvorfor økonomene ikke forutså finanskrisen. Og da det forrige uke viste seg at også innvandring skulle være involvert, eksploderte den offentlige debatten.

Blant forskerne som av forskningsdirektør Kjetil Telle ble målt og funnet for lett for forskingsavdelingen, slik den er tenkt å fungere etter omorganiseringen, var Erling Holmøy, mest kjent for arbeidet med det som omtales som «innvandringsregnskapet». Det har vakt sterke reaksjoner i offentligheten, fordi mange opplever at «innvandringsregnskapet» og analysene av innvandringens konsekvenser nå er i spill.

Det hele har blitt underbygget av administrerende direktør Christine Meyers offentlige kommentarer om innvandring. Blant annet uttalte hun da hun gikk på som SSB-direktør midt under flyktningkrisen i 2015, at om det var noe hun var villig til å gå i demonstrasjonstog for, så var det at Norge skulle fortsette å ta imot flyktninger.

Et par måneder seinere skrev hun også i Dagens Næringsliv at «Det koster å hjelpe mennesker i nød. Men SSB har ikke tallfestet alle positive effekter av innvandring».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det store fokuset på innvandring er en grundig avsporing av debatten. Det er mange sider ved det som skjer i SSB, for mange til å dekke alle i én kommentar, men det er lite grunnlag for å anta at prosessen, eller enkelte sider ved den, har noe særlig med «innvandringsregnskapet» å gjøre.

Skulle Christine Meyer representere en skjult konspirasjon med mål om å strupe innvandringsforskningen, er hun verdens dårligste konspiratør. Alle vet hvor hun står, og derfor har hun også måttet understreke at SSBs «innvandringsregnskap» vil bli videreført. Det er det grunn til å slå seg til ro med.

Det som derimot er en høyst relevant debatt, som til nå har fått ufortjent lite oppmerksomhet, er hvordan Statistisk sentralbyrå best mulig kan utnytte tallene de forvalter, slik at de kommer samfunnet til gode gjennom statistikk, forskning og analyser.

Det er den siden ved SSBs omorganisering som burde engasjere media og stortingspolitikere som Trond Giske og Liv Signe Navarsete, og det lenge før omorganiseringen gikk over i den utøvende fasen.

Ikke minst er denne debatten viktig fordi forholdene for å gjøre dette enda bedre har styrket seg betraktelig de siste åra. Særlig har den teknologiske utviklingen gitt enorme muligheter for produksjon og systematisering av tallmateriale.

Forvaltes disse mulighetene riktig, kan det føre til et bedre statistikk- og analysegrunnlag for beslutningstakere, verdensledende forskning og sparte ressurser for SSB, som kan brukes på andre oppgaver.

Omorganiseringen av ansatte, som stjeler oppmerksomheten, er uløselig knyttet til denne utviklingen. Både forskningsavdelingen og rutinene for utdeling av tall må tilpasses at forholdene for å drive verdensledende empirisk forskning i Norge aldri har vært bedre, også sammenliknet med den internasjonale konkurransen, på grunn unik tilgang på detaljerte mikrodata.

Samtidig har det tidligere vært et tydeligere skille mellom statistikkproduksjonene og forskningsavdelingen, enn hva som virker å være tjenlig om statistikkavdelingene skal bli fagavdelinger, med større ansvar for analyse og formidling.

Men en slik endring krever ressurser, i form av finansielle midler for å investere og digitalisere, i form av kompetanse til å bygge opp et sterkere og mer forskningsrettet analysemiljø i fagavdelingene, og i form av at forskningsavdelingen i større grad bidrar til å styrke arbeidet i fagavdelingene.

Alt dette bidrar omorganiseringen til, og det er disse gevinstene kostnadene knyttet til omorganiseringen må veies opp mot.

Oppi debatten om alt dette og mer til er det for øvrig noe mange dessverre ser ut for å glemme: At SSB er en faglig uavhengig organisasjon, ledet av en direktør som først og fremst svarer til styret. Det er og skal være direktørens privilegium å styre virksomheten, både faglig og organisatorisk, på en måte som hun mener er til det beste for samfunnet.

Det betyr ikke at det ikke er lov å ha en mening om virksomhetens veivalg. Men det mediesirkuset man har sett den siste uka har bidratt til å svekke både institusjonen SSB og den konstruktive debatten rundt den. Det er det flere aktører som bør ta innover seg.