Debatt: Fjordbyen Oslo

Debatten om Sukkerbiten er navlebeskuende

Sukkerbiten er blitt en kampsak for én enkelt badeøy – et frimerke i byen. Glemt er alle spørsmål om hvordan vi best kan skape en helhetlig utvikling av Fjordbyen.

Vannrommet mellom Langkaia, Operaallmenningen, Operastranda (1), Operastrandas landareal (2), Sukkerbiten (3). Sammen med Akerselvas munning, Bispevika og vestsiden av Sørenga står dette fram som et utpreget vannrom – en blå allmenning, skriver innsenderen.
Vannrommet mellom Langkaia, Operaallmenningen, Operastranda (1), Operastrandas landareal (2), Sukkerbiten (3). Sammen med Akerselvas munning, Bispevika og vestsiden av Sørenga står dette fram som et utpreget vannrom – en blå allmenning, skriver innsenderen.Vis mer
Meninger

I sommer har debatten rast om hva som skal skje med Sukkerbiten i Bjørvika. Dessverre preges ordvekslingen av et smalt og unyansert syn på byutvikling. Aktørene på hver side bygger opp om en «for oss eller mot oss»-taktikk med skarpe kontraster: For eller imot Fotografihuset. Park eller bygg.

Det er en oppkonstruert konflikt. En frimerkeutbygging i Bjørvika – altså en stykkevis og delt byplanlegging - tjener ikke Oslo som fjordby i sin helhet.

Mangelen på overblikk skaper et skjeft bilde av Oslos sjøfront. I debatten argumenteres det høyt for forgrønning av én enkelt betongbrygge uten at noen trekker fram et vedtatt grønt, gratis friområde rett ved – nemlig Operastranda. Vannrommet fra Operastranda og fram til Langkaia på andre siden er på hele 45 dekar – mot Sukkerbitens fattige 7,6 dekar. Derfor er utformingen av hele byrommet sentralt å debattere – ikke minst hvordan byen møter fjorden. For er det egentlig en god løsning for livet på land og i vann å anlegge gressplen ytterst på tuppen av ei lita betongøy?

Jeg etterlyser en debatt om hvordan vi kan få naturen med som medspiller i utformingen av Fjordbyen. For eksempel kan vi lage rom for at Akerselvas utløp former sine egne omgivelser - som elver gjør naturlig. Hvor, og hvordan kan vi legge til rette for sjøens dyr og planter? Hvordan lager vi et landskap som tåler saltvann, styrtregn og inntog av masse folk? Vi må heve blikket og se land, vann og hele områder i sammenheng.

Glemt er også at hensynet til biomangfold, klimatilpasning og sosiale møteplasser allerede er ivaretatt i reguleringene for utviklingen av hele byrommet, Sukkerbiten inkludert. For eksempel er et offentlig torg med bevertning politisk vedtatt. Minst halvparten av takene skal være grønne, med sukkulenter, busker og trær, som bidrar til å ta regnvannet unna når styrtregnet rammer. Det legges også vekt på pollinatorvennlige vekster, og tiltak for å ivareta fiskebestanden.

Da har vi utgangspunkt for en diskusjon som er langt mer interessant enn frimerkedebatten: Hvilke muligheter finnes for å bedre overgangene mellom byen og fjorden langs hele Oslos sjøfront? Hvordan kan vi ivareta fjordens helse og livet i sjøen, samtidig som vi gjør fjorden tilgjengelig for oss mennesker? Hvilke områder skal vi da prioritere?

Det er betenkelig at det i en utlyst arkitektkonkurranse med 98 innkomne forslag, er illustrasjonen til Sukkerbitens venner, som står utenfor konkurransen, som brukes og fremmes som den grønneste. Ingen viser til at en stor andel av de andre arkitektbidragene er tegnet minst like grønne. I flere forslag er også Operastranda som byrom inkludert.

Det er her sommerens debatt sklir ut. I Oslo er det et skrikende behov for at de som kan land og de som kan vann samles om en helhetlig utforming- og forvaltningsplan for Fjordbyens møte med sjøen. Det er langt mer som står på spill, enn å pynte på det lille landskapet på Sukkerbiten.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.