MODIG: Sumaya Jirde Ali. Foto: NTB scanpix
MODIG: Sumaya Jirde Ali. Foto: NTB scanpixVis mer

Debattklimaet i Norge bidrar til å sensurere viktige minoritetsstemmer

Vi har alle et ansvar for å ta til motmæle i disse debattene.

Leder

Det har blitt regelen de siste åra, at om en skal mene noe offentlig må en forvente hard kritikk. I gamle dager kunne en nok komme unna med mer, men i dag styrer internett og sosiale medier på mange måter ordskiftet. Vi som skriver jevnlig vet at noen lar seg provosere av det vi skriver uansett. Og det er bra.

Samfunnsdebattanter må tåle kritikk, og konstruktiv debatt kan bidra til mer nyanserte synspunkter og til å føre samfunnet framover. Dette er jo selve kjernen i et demokrati. Men på ett eller annet tidspunkt går debatten over til å bli hets. Noen opplever så mye hets at de ikke lenger orker å bidra med sine synspunkter. Og det er ofte de stemmene som trengs mest.

Det har lenge vært en kjent problemstilling at kvinner har større terskel for å bidra i offentlig debatt. For hver mann som stiller opp i en, må tre kvinner bli spurt, sies det. Noen av våre kvinnelige toppolitikerne har blitt nødt til å lære seg å leve med en jevn strøm av hatmeldinger.

En nyere problemstilling er innvandrerkvinner som ytrer seg. Disse må ta en liten kamp med seg selv hver gang de skal skrive. Da vet de at det kommer mye deres vei. «Dra hjem dit du kommer fra» er bare overskriften.

De som går lengst i sin kritikk er gjerne de samme mennene som i det ene øyeblikket kjefter på norske feminister for å ikke bry seg nok om hvordan innvandrerkvinner har det, for så i det neste øyeblikket å henge ut innvandrerkvinner selv.«Kritikk er bra så lenge du har rett bakgrunn. Jeg er misunnelig på de menneskene som kan kritisere norsk kultur, levesett, verdier og politikk uten å få et helvete sendt deres vei», skrev Sumaya Jirde Ali i Klassekampen i går.

Hun var nødt til å fjerne Facebook-profilen sin en stund, fordi det ble for mye hets, og hun har takket nei til å skrive avisinnlegg i frykt for hvordan kommentarfeltet vil se ut. Det skal ikke være slik at en som kvinne, og spesielt minoritetskvinne, må ta på seg en rustning hver gang en skal ytre seg. I praksis betyr dette at debattklimaet i Norge bidrar til å sensurere mange viktige minoritetsstemmer. Det har blitt et hardere og hardere debattklima både på Twitter og Facebook de siste åra.

Vi har alle et ansvar for å ta til motmæle i disse debattene. Men viktigst av alt er det at offentlige maktpersoner, som politikere, ikke selv er med på polariseringen, ved å bruke en svært negativ og fordomsfull karakterisering av folk med en annen bakgrunn eller et annet politisk ståsted.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook